Dette er historien om Norges mest kjente landssviker, Vidkun Quisling. Etter krigen ble han puttet inn et skur på Akershus festning, og skutt på seks meters hold. I løpet av den tyske okkupasjonen i Norge, gjorde han seg skyldig i bistand til fienden, landssvik, statskupp, drap og tyveri. Han var én av fire kjærlige søsken, og en beundret eldstemann i en stor fetter- og kusineflokk. Krigsskolen tok han i 1907 og Den militære høyskole i 1911. Både på Krigsskolen og Den militære høyskole var han den beste i sitt kull, og med den beste eksamenskarakter som noensinne er gitt ved Den militære høyskole. På 1920-tallet var han hjelpearbeider sammen med Fritjof Nansen under sultkatastrofen i Ukraina. Arbeidet reddet tusenvis av mennesker fra å sulte i hjel. Det var under denne tiden han traff Maria Pasetsjnikova som ble hans kone, og Norges førstedame i årene 1942-1945. I 1933 ble partiet Nasjonal Samling stiftet med Vidkun Quisling som partifører. Noe stortingsmandat ble imidlertid ikke vunnet i 1933, og heller ikke i 1936, på tross av intens innsats fra en etter hvert godt utbygd partiorganisasjon. Quislings første skritt som landssviker var at han under opptakten til andre verdenskrig tok parti for Adolf Hitler. I 1939 reiste han til Berlin og nærmest oppfordret Adolf Hitler til å angripe Norge. Den 9. april 1940 begikk han statskupp i Norge, og utropte seg selv til statsminister. Allerede 15. april 1940 måtte han gi fra seg makten. Den første februar 1942 ble han innsatt som Ministerpresident, og dannet den nasjonale regjering. Han gjorde seg også skyldig til drap ved og undertegne over tyve dødsdommer, og tyveri ved å beslaglegge gods fra private og instutisjoner.