Oscarsborg festning

En iskald aprilnatt i 1940 seilet en tysk invasjonsstyrke mørklagt inn Drøbaksundet. På øyene midt i fjorden sto en aldrende festning med utdaterte våpen og uøvde mannskaper. Da oberst Birger Eriksen ga ordre om ild uten varselskudd, forvandlet Oscarsborg den første krigsdagen i Norge – og kjøpte landet de timene som skulle redde konge, regjering og landets gull.

Geografi, oppdrag og tidlige anlegg

Oscarsborg ligger strategisk plassert på Kaholmene midt i Drøbaksundet, det smaleste og mest sårbare punktet på veien inn mot Oslo. Nettopp her kunne man effektivt kontrollere skipstrafikken og stenge fiendtlige fartøyer ute fra hovedstaden. Ideen om å forsterke dette punktet går tilbake til napoleonskrigene: Under krigen i 1807–1814 ble enkle skanser og batterier etablert for å beskytte Christianiafjorden. Etter unionsoppløsningen i 1814 forble forsvaret av hovedstaden et nasjonalt anliggende, og det ble tidlig klart at Akershus festning ikke lenger hadde tilstrekkelig rekkevidde til å stoppe moderne krigsskip før de nådde byen. I 1830- og 1840-årene ble planene for et nytt og mer tidsriktig kystfort konkretisert. Den svenske kong Oscar I, som ønsket å styrke forsvaret av unionens hovedstad, ga sin godkjennelse til utbyggingen. Arbeidene startet i 1845, og i løpet av det neste tiåret vokste det fram en imponerende befestning som omfattet hovedfort på Søndre Kaholmen, strandbatterier på begge sider av sundet, samt havneforsvar og kasematter for mannskap og ammunisjon. Anlegget sto ferdig i 1856 og ble navngitt til ære for kong Oscar. Resultatet var et moderne, framskutt forsvarsverk som kunne stenge Oslofjorden med kryssild fra flere retninger og som markerte en ny epoke i Norges kystforsvar.

Modernisering: jeté, storbatterier og torpedoer

Da dampdrevne panserskip og hurtiggående kanonbåter ble introdusert på 1800-tallet, ble det klart at Oscarsborg måtte forsterkes kraftig for å være et effektivt vern. I 1870-årene startet derfor en omfattende modernisering. Den mest dramatiske forbedringen var byggingen av en jeté – en undersjøisk steinfylling som sperret vestre løp av Drøbaksundet. Denne muren var hele 1,5 km lang og tvang all skipstrafikk inn i det smaleste løpet, rett foran festningens hovedbatteri. Dermed kunne hele ildkraften rettes mot et enkelt, forutsigbart mål og gjøre sundet til en dødsfelle for fiendtlige skip. Som en del av oppgraderingen fikk hovedfortet tre 28 cm Krupp-kanoner, datidens mest moderne og kraftige artilleri. Den første av kanonene fikk navnet Moses fordi den under lossingen ved Oscarsborg falt i sjøen, men ble hevet og reddet – på samme måte som den bibelske Moses ble reddet fra Nilen. De to andre kanonene ble deretter kalt Aron og Josva for å følge opp det første navnet. Hver kanon kunne avfyre granater på over 250 kg ut til rundt ni kilometers rekkevidde og var i stand til å trenge gjennom panseret på tidens krigsskip. Moderniseringen inkluderte også nye batterier på Kopås og Husvik, som dekket sundet med kryssild fra begge sider, samt Seiersten skanse som beskyttet landtilgangen. Den siste og mest spektakulære nyvinningen var det skjulte torpedobatteriet på Nordre Kaholmen, ferdigstilt i 1901. Batteriet var sprengt inn i fjellet og utstyrt med seks torpedoer som kunne avfyres under vann fra to utskytningsrør. Dette gjorde Oscarsborg til et av de mest moderne kystfortene i Nord-Europa ved århundreskiftet, og ga festningen en dødelig kombinasjon av tungt artilleri og undervannsvåpen.

Natt til 9. april 1940: Alarm i Drøbaksundet

Ved det tyske angrepet var to av de store kanonene bemannet, sammen med torpedobatteriet og batteriene på Kopås og Husvik. Klokken 04.21 åpnet oberst Birger Eriksen ild uten varselskudd. Flaggskipet Blücher ble truffet av to granater som satte fartøyet i brann. Batteriene på Kopås og Husvik fulgte opp med ild som påførte store skader og traff flere av de tyske skipene i formasjonen. De øvrige skipene stanset og trakk seg sørover. Da Blücher drev brennende videre i sundet, ble to torpedoer avfyrt fra det skjulte batteriet på Nordre Kaholmen. Treffene rev store hull i skroget, og skipet sank ved Askholmen. Minst 576 av besetningen og rundt 400 soldater mistet livet. Utover dagen 9. april ble Oscarsborg utsatt for gjentatte luftangrep. Etter bombing og forhandlinger overga festningen seg den 10. april klokken 09.00. Til tross for skadene hadde oppdraget vært vellykket: angrepsstyrken var stanset, og Norge hadde fått uvurderlig tid.

Konsekvenser: utsatt tysk fremrykning – kjøpt norsk tid

Forsinkelsen gjorde at konge, regjering og storting rakk å flykte fra hovedstaden. Samme kveld ble Elverumsfullmakten vedtatt, som ga regjeringen myndighet til å styre landet videre i krig. I det samme tidsvinduet ble Norges Banks gullbeholdning fraktet ut av Oslo og reddet fra tysk kontroll. Tyskland sikret til slutt Oslo gjennom luftlandssetting og innmarsj, men den planlagte politiske maktovertakelsen mislyktes.

Etterkrigstiden, den kalde krigen og vern

Etter krigen ble skadene reparert og festningen modernisert fram til slutten av 1950-tallet. Den fikk nye roller innen luftvern og utdanning, og torpedobatteriet ble oppgradert helt inn på 1980-tallet. Oscarsborg ble tatt ut av operativ tjeneste i 1993 og er i dag museum, kulturarena og fredet nasjonalt kulturminne.

Foto og tekst. Stian Fosland