Kongsten fort

På høyden øst for Gamlebyen i Fredrikstad ligger Kongsten fort, et imponerende minne fra en tid da Norge og Danmark sto samlet i kampen om å sikre landet mot invasjoner. Terrenget her ble tidlig ansett som strategisk farlig for byens forsvar. Den som kontrollerte høyden, kunne enkelt beskyte Fredrikstad festning nedenfra. Løsningen ble å bygge et nytt utenverk – en selvstendig befestning som kunne beskytte hovedfestningen mot angrep fra land.

Anlegget ble påbegynt i første halvdel av 1680-årene etter ordre fra kong Christian V. Planene ble utarbeidet av den erfarne festningsingeniøren Johan Caspar von Cicignon, som også sto bak utformingen av Fredrikstad festning. Arbeidet gikk raskt, og i 1685 var Kongsten fort ferdig, akkurat i tide til kongens besøk. Navnet ble hentet fra kongen selv, et uttrykk for lojalitet og symbolsk styrke i en urolig tid.

Fortet er bygget etter bastionprinsippet, den tids mest moderne festningssystem, der høye jordvoller, spisse bastioner og tykke murer gjorde det mulig å beskyte fienden fra flere vinkler. Innenfor murene finner man kasematter og underjordiske rom som ble brukt til oppbevaring av ammunisjon og proviant. I sørveggen ligger det gamle proviantmagasinet, og over porten står fremdeles Christian Vs monogram som et vitne om kongens rolle i byggingen.

Foto: Porten til Kongsten fort med Kong Christian Vs monogram.

Kongsten var opprinnelig bevæpnet med seks kanoner, men ble gradvis oppgradert utover 1700-tallet. På det meste hadde fortet over tjue 18-punds kanoner og flere morterer. Garnisonen var liten, men strategisk plassert for å varsle og støtte hovedfestningen i tilfelle angrep. Den eneste gangen Kongsten ble utsatt for direkte ildkamp var under den korte krigen mot Sverige i 1814. Svenskene rykket fram, og fortet besvarte ilden, men kampene ble kortvarige. Ingen av forsvarerne ble skadet, og Fredrikstad kapitulerte kort tid etter, uten at Kongsten ble alvorlig rammet.

Etter unionstiden og utviklingen av moderne artilleri mistet fortet sin militære betydning. I 1903 ble det formelt avviklet som festningsanlegg. Den gode tilstanden skyldes nettopp at det aldri ble utsatt for harde kamper, og derfor fremstår Kongsten i dag som et av landets mest intakte 1600-talls fort. Murene, vollene og kasemattene gir et sjeldent klart inntrykk av datidens forsvarsteknikk og arkitektur.

I dag er fortet fredet og forvaltes av Østfoldmuseene. Det er åpent for publikum, og besøkende kan vandre fritt på murene, gå inn i de gamle rommene og oppleve den storslåtte utsikten mot Gamlebyen og Glomma. Turen opp til fortet gir ikke bare et glimt inn i militærhistorien, men også en stille opplevelse av hvordan landskapet og arkitekturen smelter sammen. For den som interesserer seg for norsk forsvarshistorie, er Kongsten et lite, men viktig stykke ingeniørkunst – et uttrykk for presisjon, planlegging og kongelig autoritet i en tid da nasjonens sikkerhet hvilte på mur og mørtel.

Foto og tekst: Stian Fosland