Fredriksten festning

Høyt over Halden reiser murene seg – vitner om blodige slag, dramatiske beleiringer og konger som møtte sin skjebne. Fredriksten festning ble bygget da Norge mistet sitt viktigste grensevern til Sverige, og gjennom tre århundrer ble den stående som en ugjennomtrengelig port mot øst. Her ble Karl XII skutt, her tente byens folk sine egne hjem i flammer for å nekte fienden ly, og her ble Norges selvstendighet satt på prøve. Festningen som aldri ble erobret i kamp, bærer fortsatt ekkoet av krig, motstand og nasjonalt samhold – og forteller en historie ingen nordmann kan overse.

Bakgrunnen for byggingen av Fredriksten

Fredriksten festning ruver over Halden som et av Norges viktigste forsvarsanlegg. Bakgrunnen for byggingen var dramatisk: Da Danmark-Norge mistet Bohuslän og Båhus festning til Sverige i 1658, ble grensen flyttet rett utenfor Halden. Allerede i 1640-årene, under Hannibalfeiden, fantes det provisoriske forsvarsverk på høyden; et blokkhus, skanser og palisader som ble kalt Cretzensten. Etter nye svenske angrep i 1658, 1659 og 1660 ble det tydelig at landet trengte et permanent, sterkt grenseverk. I 1661 godkjente kong Frederik III planene for en stor festning på høydedraget – oppkalt etter ham: Fredriksten.

Utbygging og tidlig forsvar

Byggingen skjøt fart på 1660- og 1670-tallet. Festningen fikk den karakteristiske stjerneformen med bastioner, raveliner og en donjon. Uteverkene Gyldenløve, Overberget og Stortårnet ble etter hvert knyttet til anlegget for å dekke terrenget rundt. Kommandanten Tønne Huitfeldt ledet forsvaret i de tidlige angrepene og sto sentralt i utbyggingen. Fredriksten vokste frem som et moderne grenseverk, plassert der innfartsåren fra sørøst kunne stanses.

Karl XII og de dramatiske beleiringene

Svenskekongens forsøk på å tvinge seg inn i Norge satte dype spor. Natt til 4. juli 1716 – under Den store nordiske krig – gikk Karl XII mot Halden. Byens folk valgte heller å brenne sine egne hus enn å la fienden finne dekning og forsyninger, et øyeblikk som senere fikk plass i «Ja, vi elsker»: «ti vi heller landet brente…». Selve festningen holdt stand. Da svenskene forsøkte på nytt i 1718, la de beleiringslinjer inn mot nordøstfronten og stormet utefortet Gyldenløve. Beleiringen ble likevel avblåst brått: Om kvelden 11. desember 1718 (30. november etter svensk tidsregning) ble Karl XII truffet og drept i skyttergravene foran verket. Med det brast også forsøket på å erobre Norge, og Fredriksten ble et nasjonalt symbol på motstandsvilje.

1700- og 1800-tallet: Branner, krig og unionsår

På 1700-tallet fortsatte utbedringer, men uten store slag ved festningen. Under Napoleonskrigene ble anlegget spart i 1808–09, men sommeren 1814 ble det bombardert på nytt. Festningen kapitulerte ikke i kamp; i tråd med Mossekonvensjonen ble den formelt overlevert til svenske styrker og kort etter tilbakeført. I unionsårene falt den militære betydningen, men festningen ble ikke revet – både av respekt for historien og fordi omkostningene ville vært enorme. Samtidig ble Halden rammet av branner som også tok bygninger inne på festningsområdet; mange av dagens hus skriver seg derfor fra 1800-tallet.

1905 og nøytralitet – fra grensefestning til minnesmerke

Like før unionsoppløsningen i 1905 ble Fredriksten modernisert som del av Glommalinjen, med nye, hurtigskytende tårnkanoner. Kort tid etter ble alt moderne skyts fjernet igjen. Karlstadforhandlingene fastsatte en nøytral sone langs grensen; Fredriksten lå innenfor sonen og skulle bevares som historisk minnesmerke, uten operative oppgaver. Derfor sto festningen også uten nøytralitetsvakt under første verdenskrig.

Andre verdenskrig og etterkrigstidens militære bruk

Under andre verdenskrig tok den tyske okkupasjonsmakten festningen i bruk til grensekontroll, lagre, øvingsvirksomhet og som fengsel. Selve murene ble i liten grad endret, men det ble lagt ut stillinger og sperrer i terrenget rundt. Etter 1945 vendte Forsvaret tilbake med skoler og kursvirksomhet; blant annet holdt Underoffisersskolen og senere Forsvarets forvaltningsskole til her. Den siste regulære militære aktiviteten ble avviklet i 2005, men kommandantskapet ble gjeninnført som seremoniell og forvaltningsmessig ordning.

Fredriksten i dag – kulturminne og nasjonalt symbol

I dag er Fredriksten et nasjonalt kulturminne, et av landets best besøkte historiske steder og et tydelig landemerke for Halden. Festningen er arena for museer, omvisninger, konserter og større arrangementer, og den er valgt til Østfolds tusenårssted. Juridisk er anlegget vernet i sin helhet gjennom fredningsforskrift, og forvaltes av Forsvarsbygg med vekt på både kulturminnevern og åpen bruk. Historisk står Fredriksten igjen med en sjelden meritt: Festningen ble angrepet en rekke ganger – seks hovedangrep regnes ofte – men ble aldri erobret i kamp. Nettopp derfor bærer den en dobbel betydning: som effektivt grensevern i krigstid og som samlende, sivilt rom i fredstid.

Foto og tekst: Stian Fosland