Bohus festning

Bohus festning står som et mektig vitnesbyrd om Norges middelalder og kamp for selvstendighet. Den ble reist av nordmenn, for å forsvare norsk jord. Kong Håkon V Magnusson beordret byggingen i 1308, midt i en tid der Norge sto som et eget kongerike omgitt av ambisiøse naboer. Festningen ble plassert på Bagaholmen ved Nordre älv, et strategisk punkt der elven fører mot havet og markerer den historiske grensen mellom Norge og Sverige. Beliggenheten gjorde den til nøkkelen for kontroll over ferdselen mellom innlandet og kysten. De første strukturene var enkle – bygget av tre og gråstein, men alt ble snart forsterket til et storslått anlegg i massiv stein. Den norske kongemakten ønsket et festningsverk som kunne stå imot både sverd og tid, og Bohus ble symbolet på norsk forsvarsvilje.

Gjennom 1300- og 1400-tallet vokste Bohus til et av Nordens mest imponerende festningsverk. Murer på over tre meter i tykkelse og tårn som raget høyt over elven gjorde den nærmest uinntakelig. Norske ingeniører, byggmestere og bønder la ned et arbeid som fortsatt står som et monument over nasjonal styrke og utholdenhet. Herfra kunne man kontrollere ferdselen på elven og vokte Norges grense mot øst. Bohus ble selve hjertet i landets sørforsvar.

I løpet av sin lange historie ble festningen beleiret fjorten ganger, men aldri erobret. En av de mest dramatiske episodene skjedde i 1566, da svenske styrker under den nordiske sjuårskrigen stormet anlegget. De klarte å innta tårnet «Röde torn», men norske forsvarere tok en beslutning som skulle skrive seg inn i historien. De sprengte hele ammunisjonslageret, ofret seg selv og sendte hundrevis av fiender i døden. Murene ristet, men festningen sto. Denne hendelsen ble et symbol på norsk lojalitet og offervilje – et ekko av den ånden som hadde reist Bohus i utgangspunktet.

Foto: Röde torn ved Bohus festning, kjent fra 1566 da norske forsvarere sprengte tårnet for å stanse svenske angripere under den nordiske sjuårskrigen. Tårnet ble senere gjenoppbygget.

Da Roskilde-freden ble undertegnet i 1658, måtte Danmark-Norge avstå Bohuslän til Sverige. Med ett slag gikk festningen, bygget av nordmenn for å forsvare Norge, over til svensk kontroll. Det var et dypt nasjonalt sår. Svenskene fortsatte å bruke festningen som grensevern mot vest og bygde den videre ut med bastioner og voller. Under den dansk-norske beleiringen i 1678 stod noen få hundre forsvarere mot en hær på over 15 000 mann. Igjen holdt Bohus stand. Selv om den nå var svensk, bar den fortsatt arven etter dem som hadde reist den.

Etter 1700-tallet mistet festningen sin militære betydning. Den ble brukt som fengsel, og mange av murene ble revet for å gjenbruke steinen i andre byggverk. I 1789 kom ordren om delvis rivning, og store deler av det som en gang hadde vært Norges stolthet ble ødelagt. Først i 1838 grep kong Karl XIV Johan inn og stoppet ødeleggelsen. Dermed ble Bohus bevart som et minnesmerke over fortiden – et sted som i dag minner oss om hvor dypt norsk håndverk, mot og historie stikker i mur og stein.

• Bohus ble bygget av nordmenn som et vern for Norges grense mot Sverige
• Festningen ble aldri erobret i kamp, til tross for fjorten beleiringer
• Hendelsen i 1566 viser den norske forsvarsåndens ytterste offer
• Overgangen til svensk kontroll i 1658 markerte et nasjonalt tap, men også et varig minne om norsk byggeskikk og utholdenhet
• At festningen i dag står bevart, er et resultat av historisk respekt og vilje til å verne om fortiden

Bohus festning ligger i dag i Kungälv, omtrent 20 kilometer nord for Göteborg, lett tilgjengelig via E6. Besøkende kan spasere gjennom de bevarte ruinene, gå langs de massive murene, og se ut over elven der grensen en gang gikk. På området finnes et besøkssenter med utstillinger, guidede omvisninger, museumsbutikk og kafé. Om sommeren arrangeres det historiske oppvisninger og kulturelle arrangementer i borggården, og store deler av anlegget er åpent for publikum i dagslys. Det er gode parkeringsmuligheter i nærheten, og området er tilrettelagt med gangbroer og informasjonsskilt som gjør det enkelt å utforske festningen på egen hånd.

Foto og tekst: Stian Fosland