Bergenhus festning

Midt i innløpet til Bergen ligger Bergenhus festning som et konsentrat av norgeshistorien: kongelige bryllup og kroninger i middelalderen, dramatiske sjøslag, brutale maktkamper under reformasjonen – og en eksplosjon som rystet hele byen i 1944. Her smelter kongemakt, kirkeby og militæranlegg sammen til en fortelling som fortsatt lever i dag.

Holmen – kongesete og kirkeby i middelalderen

Før området fikk navnet Bergenhus, het det Holmen. Her lå kongsgården, bispesetet og flere kirker, med Kristkirken som domkirke. Dette var stedet for hyllinger, kroninger, bryllup og gravferder for norske konger. Kong Håkon Håkonsson lot bygge Håkonshallen mellom 1247 og 1261, og hallen ble ramme for Magnus Lagabøtes bryllup i 1261. Holmen var dermed både politisk og kirkelig sentrum i middelalderens Norge.

Fra kongsgård til festning

På 1500-tallet ble Holmen gradvis omgjort til et rent militært anlegg. Lensherren Eske Bille forsterket forsvaret og lot flere kirker rives, blant annet Kristkirken, for å gi plass til voller og skytestillinger. Omleggingen la grunnlaget for Bergenhus som festning, et anlegg som skulle vokte innseilingen til byen og beskytte et av Norges viktigste maktsentre.

Rosenkrantztårnet – renessansetidens symbol

På 1560-tallet lot lensherren Erik Rosenkrantz reise et nytt og imponerende tårn på Bergenhus, bygget delvis på fundamentene av det eldre middelalderbygget kjent som Jørgen Hanssøns tårn. Resultatet ble Rosenkrantztårnet, et kombinasjonsbygg som skulle tjene flere formål samtidig. Som bolig for lensherren og hans familie fikk det representative saler og rom med preg av status og makt, mens det militære behovet ble ivaretatt med tykke murer, skyteskår og strategisk plassering. Tårnet rommet også et lite kapell til privat bruk, et rustkammer for oppbevaring av våpen, samt et kruttlager – en livsfarlig, men nødvendig del av forsvaret. Bygningen ble dermed et symbol på både makt, modernitet og beredskap i en tid da unionen med Danmark gjorde Norge til en brikke i nord-europeisk stormaktspolitikk. Arkitektonisk representerer tårnet renessansens inntog i Norge, med tydelige trekk fra samtidens festnings- og slottsarkitektur i Danmark og Nord-Tyskland. I dag står Rosenkrantztårnet igjen som et av de viktigste renessansemonumentene i Norge, og en av Bergens mest markante bygninger – et sted hvor makt, tro og militær beredskap bokstavelig talt er murt inn i veggene.

Slaget på Vågen i 1665

Den 12. august 1665 ble Bergen rammet av en dramatisk hendelse da Vågen ble skueplass for et sjøslag mellom to stormakter under den andre engelsk-nederlandske krigen. En nederlandsk handelsflåte på rundt 60 skip, tungt lastet med verdier fra Østindia, hadde søkt ly i havnen. Britene, som ønsket å ta lasten, sendte en angrepsstyrke på omkring ti krigsskip inn i Vågen. Bergen var på denne tiden en del av Danmark-Norge, som formelt var nøytralt i konflikten, men danske-norske styrker hadde bemannet kanonbatteriene på Bergenhus og Sverresborg. Da engelskmennene gikk til angrep, svarte de nederlandske skipene med ild, og snart åpnet også de norske kanonstillingene mot engelskmennene. Kampene varte i flere timer. Vågen var trang, og de engelske skipene hadde dårlig manøvreringsrom, mens nederlenderne lå godt forankret i bukta. Kulene regnet over både skip og by, og flere hus i Bergen ble truffet av kanonkuler. Til slutt måtte engelskmennene trekke seg tilbake med store tap, mens nederlenderne beholdt kontrollen over flåten og lasten. Slaget på Vågen står igjen som den eneste gangen Bergenhus festning har vært involvert i en regulær kamp. Hendelsen fikk internasjonal betydning: nederlenderne kunne fortsette krigen med viktige forsyninger i behold, og Bergen fikk en påminnelse om at byen kunne bli trukket rett inn i stormaktspolitikkens skyggespill.

1700–1800-tallet – garnisonsby og nye linjer

På 1700-tallet ble Bergen en tydelig garnisonsby. Holmen, Koengen og Sverresborg ble bundet sammen til et stort festningsverk, og soldater preget bybildet. I 1809 ble deler av murene revet, og forsvaret ble flyttet lenger ut mot innseilingene. Bergenhus fortsatte likevel å være hovedgarnison og kommandoplass gjennom hele 1800-tallet, selv om den militære rollen gradvis endret seg.

Andre verdenskrig og eksplosjonen i 1944

Da tyskerne invaderte Norge i april 1940, tok de raskt kontroll over Bergenhus. Festningen ble brukt som hovedkvarter, og tyskerne oppførte en stor betongbunker på området, blant annet ved hjelp av sovjetiske krigsfanger. Den 20. april 1944 ble Bergen rystet da det nederlandske skipet ST Voorbode, lastet med sprengstoff, eksploderte i Vågen. Trykkbølgen ødela store deler av sentrum og skadet både Håkonshallen og Rosenkrantztårnet alvorlig.

Gjenreisning og kulturminne

Etter krigen ble det gjort omfattende arkeologiske utgravninger og restaureringer. Håkonshallen ble gjenoppbygget, og Rosenkrantztårnet ble satt i stand igjen på 1960-tallet. I dag er Bergenhus festning både et fredet kulturminne, museum og levende kulturarena. Koengen brukes til konserter og festivaler, mens Forsvaret fortsatt har deler av virksomheten på området. Bergenhus står igjen som et av Norges viktigste historiske landemerker, med lag på lag av historie samlet på ett sted.

Foto og tekst: Stian Fosland