Basmo festning

Basmo festning ligger ikke der for syns skyld. Den ble lagt akkurat der fordi det var et punkt man måtte ha kontroll på hvis man skulle styre ferdselen mellom Sverige og Christiania. På slutten av 1600-tallet hadde Danmark-Norge mistet territorium mot Sverige, og grensen ble mer urolig. Da svarte kongemakten med å bygge en kjede av såkalte «oplandske» festninger inne i landet, ikke bare ved kysten. Basmo var én av dem, sammen med blant annet Blaker skanse og Christiansfjeld ved Elverum. Poenget var enkelt: Om en svensk styrke tok seg inn på vinterveien eller langs innsjøene i Indre Østfold, skulle den ikke bare kunne marsjere rett inn mot Christiania uten å bli stoppet eller i det minste observert.

Festningen ble planlagt av generalmajor Jean Caspar de Cicignon, den samme som satte spor etter seg i Fredrikstad, Kristiansten og i byplanleggingen i Trondheim. Planen for Basmo ble godkjent av kong Christian V i 1683, og allerede samme år startet byggingen. Kommandanten, kaptein Ole Siversten Tusse, kunne flytte inn høsten 1683. Det sier noe om tempoet. Da sto det viktigste bygget ferdig: et rundt 18 meter høyt murt tårn i fire etasjer, med krutthvelv og skytestillinger. Dette var selve kjernen i festningen, en tårnfestning på et markant høydedrag mellom Rødenessjøen og Hemnessjøen. Fra toppen hadde man vidt utsyn og kontroll over ferdselen.

Anlegget ble bygget ut videre de neste årene. Skiltet på stedet og de bevarte tegningene nevner en rekke bygninger: murt tårn med krutthvelv, hvelvet provianthus, brønn, kommandantbolig, vakt- og mannskapsbygninger, offisersbarakker og artilleri. I alt skal det ha vært rundt 40 hus på og ved selve festningen da den var på sitt mest utbygde. Normalt var festningen bemannet med om lag 100 soldater på høydedraget og ytterligere rundt 140 mann i brakker nedenfor. I krigstid kunne dette økes betydelig. Noen kilder oppgir at anlegget kunne ha opp mot 24 kanoner og over 1000 mann, men dette må forstås som øvre kapasitet, ikke som normal styrke. Poenget er likevel klart: Basmo var tenkt som et reelt sperrepunkt i indre Østfold.

Bakgrunnen for hele anlegget var trafikken mellom Stockholm og Christiania. Den viktigste vinterveien gikk forbi Basmo. Den som kontrollerte høydedraget kontrollerte også denne ferdselen. Samtidig var plasseringen krevende: Det var et indre og litt avsidesliggende festningsanlegg som krevde forsyninger, vedlikehold og mannskap for å ha militær verdi. Det er derfor flere kilder sier at festningen i praksis fikk mindre militær betydning enn intensjonen tilsa. Den ble aldri stormet, og svenskene valgte i felttogene på begynnelsen av 1700-tallet stort sett å gå utenom.

Illustrasjon: Slik kan Basmo festning ha sett rundt år 1700 (Illustrasjonen er generert av AI).

I 1704 var kong Frederik IV på inspeksjon på Basmo. Han ble møtt med 27 kanonskudd. Det viser at anlegget da var i orden og bemannet. Under Karl XII sine felttog mot Norge i 1716 og 1718 var Basmo fortsatt operativ. Skiltet på stedet forteller at det ble skutt 14 salver med den kanonen man hadde tilgjengelig da svenske styrker passerte i 1716. Det i seg selv viser festningens begrensning: Et anlegg som på papiret kunne ha et større artilleri, men som i virkeligheten stod med langt færre våpen enn maksimalplanen. Etter Karl XII’s død i 1718 gikk den store svenske trusselen over, og behovet for slike indre festninger ble mindre. Forsvaret prioriterte andre steder.

På 1740-tallet kom beslutningen om å ta Basmo ut av bruk. I 1744–1745 ble anlegget demontert. Det var helt vanlig praksis for nedlagte festninger i denne perioden: Metall, tømmer og inventar ble tatt ut og brukt andre steder. Dermed ble Basmo ganske raskt en ruin. At den i dag fremstår som et tydelig anlegg med murer, tårnrest og voller, skyldes bevaringen på 1900-tallet. I 1985 ble Basmo festning fredet som kulturminne. Fra 1987 startet en ryddig restaurering og sikring, først under ingeniør Sjur Wergeland Krogh og senere under Johnny Berggren. De sørget for at tårnrestene ble stående, at murene ble sikret, og at anlegget igjen fremstår "lesbart" for oss i dag.

Festningen hører sammen med et helt sett av kulturminner i Marker: Rødenes middelalderkirke, Ørje sluser og Ørje Brug/Kanalmuseet, Ørje fortene og Otteidkanalen. Det viser hvor strategisk dette området har vært over lang tid: ferdsel, vassdrag, grense og militære anlegg side om side. Basmo er det mest markante militære punktet i dette landskapet.

Når vi skal vurdere Basmo militærhistorisk, må vi si det som det er: Dette var et anlegg som var ambisiøst planlagt, men som aldri fikk anledning til å bevise seg i kamp. Det gjør det ikke mindre interessant. Tvert imot gir det oss et sjeldent godt bilde av hvordan dansk-norsk grenseforsvar ble tenkt etter tapet av Bohuslän: sterke punktfestninger i innlandet, bygget av dyktige offiserer som Cicignon, med tårn, hvelvede rom, brønn og kommandantbolig, slik at de kunne holdes også vinterstid. Basmo er et skoleeksempel på denne tenkningen.

Oppsummering:

• Oppført: 1683, utvidet på 1680- og 1690-tallet
• Planlagt av: Jean Caspar de Cicignon
• Første kommandant: kaptein Ole Siversten Tusse
• Formål: kontrollere ferdselen mellom Sverige og Christiania på indre linje
• Bemanning: ca. 100 mann på festningen, ca. 140 i brakker nedenfor (kunne økes)
• Nedlagt/demontert: 1744–1745
• Fredet: 1985
• Restaurert/sikret: fra 1987

Foto og tekst: Stian Fosland