Akershus festning

Akershus festning ble anlagt rundt år 1299 under kong Håkon V Magnusson. På den tiden var Norge et selvstendig kongerike, men makten var stadig utfordret av både danske og svenske interesser, samt mektige norske stormenn. Kongen ønsket derfor et sterkt befestet anlegg som kunne beskytte hovedstaden, sikre kongemakten og kontrollere handelen i Oslofjorden.

Plasseringen på Akersneset var strategisk. Den ga utsyn over fjorden og beskyttet innseilingen til byen. Festningen ble bygget som en kombinasjon av kongeborg og forsvarsanlegg, med solide steinmurer, tårn og porter. Den fungerte både som residens, militært hovedkvarter og tilflukt i urolige tider.

Akershus ble raskt et symbol på kongemakten i Norge. Det var her kongen bodde når han oppholdt seg i Oslo, og her ble viktige politiske møter og rettssaker holdt. Festningen ble også sete for kongelig administrasjon og rikets skattkammer.

Politisk maktsentrum i middelalderen

På 1300-tallet var Akershus ikke bare et forsvarsverk, men et sentrum for styringen av landet. Kong Håkon V Magnusson og hans etterfølgere brukte borgen som residens, og mange av rikets lover og avtaler ble utformet innenfor murene. Oslo vokste samtidig frem som et viktig handelssentrum, og festningen bidro til å gi byen status som kongelig by.

Etter svartedauden i 1349 gikk Norge inn i en tid med svakere kongemakt. Mange festninger forfalt, men Akershus forble et symbol på kontinuitet. Da Norge senere kom i union med Danmark, beholdt festningen sin rolle som administrativt sentrum for Østlandet og som sete for lensherren – kongens representant i Norge.

Beleiringer og kamp

Festningen ble beleiret flere ganger i middelalderen. Den første store beleiringen kom i 1308, da den svenske hertugen Erik av Södermanland angrep Oslo med støtte fra norske opprørere. Akershus holdt stand i flere måneder, og Håkon V klarte til slutt å slå angriperne tilbake.

Senere, i 1502, ble borgen igjen beleiret – denne gangen av Knut Alvsson, en norsk adelsmann som gjorde opprør mot kong Hans. Festningen ble forsvart av Henrik Krummedike, som holdt ut og til slutt fikk Knut Alvsson drept under forhandlinger. Dette opprøret markerte slutten på forsøket på å gjenreise en selvstendig norsk adel, og befestet Akershus som symbol på dansk-norsk kongemakt.

Gjennom middelalderen ble anlegget stadig forsterket og modernisert. Etter hvert ble tårnene gjort høyere, murene tykkere og portene forsterket med jern. Akershus ble betraktet som uinntakelig, og ingen fiende klarte noensinne å erobre den med våpenmakt.

Fra borg til renessanseslott

På 1500- og 1600-tallet ble Akershus ombygd i takt med tiden. Under Christian IV ble det gamle middelalderanlegget omgjort til et praktfullt renessanseslott. De gotiske murene ble kombinert med dekorative bygninger og saler, men de militære strukturene ble beholdt. Anlegget var fortsatt både en borg og et symbol på kongens makt.

Krigsårene 1940–1945

Da tyskerne invaderte Norge i 1940, ble Akershus raskt tatt og brukt som militær hovedbase og fengsel. Under okkupasjonen ble mange norske motstandsmenn henrettet her. Etter frigjøringen i 1945 ble festningen brukt som rettersted for landssvikere, blant dem Vidkun Quisling.

Kongegrav og nasjonalsymbol

Etter krigen ble Akershus et nasjonalt minnesmerke. I slottskirken hviler kong Håkon VII, dronning Maud, Olav V og Märtha. Gravkamrene er åpne for publikum og minner om både kongemakt og fredstid.

I dag brukes festningen til militære seremonier, statsarrangementer og minnehøytider. Den er åpen for publikum året rundt og rommer både Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum.

Akershus i dag

Akershus festning står som et symbol på mer enn 700 år med norsk historie. Den har vært kongesete, festning, fengsel, rettersted og nasjonalhelligdom. Gjennom århundrer med krig, sykdom og politisk uro har den stått fast som en vokter over hovedstaden – et av de mest betydningsfulle kulturminnene i landet.

Tekst og foto: Stian Fosland