Bildene i dette fotoalbumet er fotografert av en tysk soldat som var på Otta under andre verdenskrig. Bildene tilhører Stian Fosland.

Otta og Dombås under okkupasjonsårene 1940–1945

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, ble både Otta og Dombås viktige strategiske punkter i kampene om kontrollen over innlandet. Begge stedene lå ved viktige transportårer – jernbanen på Dovrebanen, hovedveiene nord–sør, og forbindelsen videre til Trøndelag. Dette gjorde dem til sentrale mål for både norske styrker og okkupasjonsmakten.

Allerede 14. april 1940 ble Dombås angrepet fra luften, og kort tid etter ble stedet sentrum for en av de mest dramatiske episodene i de første krigdagene: et tysk fallskjermangrep. Et kompani fra den tyske 1. fallskjermjegerdivisjon ble sluppet ned for å hindre at allierte forsterkninger kunne nå nordover. Angrepet førte til harde kamper mot norske styrker og frivillige fra området. Etter fem døgn måtte tyskerne overgi seg, og mange ble tatt til fange – en av de få gangene i felttoget hvor norske styrker lyktes i å slå tilbake et tysk luftbårent angrep.

Foto: Tyske soldater ved Otta stasjon.

Otta ble også direkte berørt av kampene. Stedet fungerte som samlings- og forsyningspunkt for norske avdelinger som rykket nordover fra Gudbrandsdalen. Bombefly og rekognoseringsfly fra Luftwaffe opererte over området, og flere bygninger ble ødelagt i angrepene. Den strategiske beliggenheten gjorde at både Otta og Dombås ble nøye overvåket av tyskerne etter at kampene i dalføret tok slutt i begynnelsen av mai 1940.

Under selve okkupasjonen ble jernbanen og hovedveien brukt av tyskerne til transport av soldater, materiell og krigsfanger. Lokale hoteller, skoler og samfunnsbygg ble delvis rekvirert som kvarter og lager. Sivilbefolkningen levde med streng kontroll, rasjonering og frykten for represalier. Nærheten til fjellområdene gjorde at enkelte i regionen bidro til motstandsarbeid, blant annet ved å føre flyktninger mot Sverige via lange og krevende ruter gjennom fjellet.

Mot slutten av krigen økte tyskernes tilstedeværelse på jernbanelinjen gjennom Gudbrandsdalen, ettersom de fryktet allierte operasjoner mot Nord-Norge. Da frigjøringen kom i mai 1945, trakk tyske styrker seg ut uten kamp, og både Otta og Dombås kunne vende tilbake til et fredeligere liv. Minnene om kampene i april 1940, fallskjermangrepet på Dombås og de lange okkupasjonsårene står fortsatt sterkt i lokalhistorien.