Bilder fra den tyske leiren som lå på Grorud i Oslo. Leieren ble kalt Nyland og var en av de største som tyskerne hadde i Oslo. Bildene tilhører Stian Fosland

Grorud i Oslo under okkupasjonsårene 1940-1945

Grorud ble en brikke i okkupasjonsmaktens logistikkmaskineri fordi dalbunnen bandt sammen jernbanen, verkstedene og lagerområdene. Langs Hovedbanen nord i bydelen etablerte tyskerne et omfattende forsynings- og lagerområde, kjent som Nyland leir. Anlegget lå rett nord for dagens Nyland holdeplass og var planlagt for å utnytte nærheten til NSBs jernbaneverksted på sørsiden av sporet. Godsspor kunne trekkes inn i leiren, og varer, drivstoff og ammunisjon flyttet raskt inn og ut av området. Leiren var blant de største i Oslo-området: over et hundretall bygg, deriblant mange lager- og ammunisjonshus som ble lagt spredt av hensyn til sikkerhet. Her fantes mannskaps- og kontorbrakker, verksteder, velferdsbrakke og store lagerskur. I krigens sluttfase er det dokumentert at sovjetiske krigsfanger var satt til arbeid knyttet til krigsmateriell i leiren, og at hele området var omgitt av sikringstiltak som minefelt og vaktposter.

Samtidig ble sivile institusjoner i Grorud tatt i bruk av okkupasjonsmakten. Grorud skole ble rekvirert allerede i april 1940 og brukt som kaserne gjennom store deler av krigen, mens undervisningen ble flyttet til bedehus, forsamlingslokaler og andre bygg i nærmiljøet. Til og med i midten av juni 1945 var det fortsatt tyske soldater innkvartert her i påvente av hjemsendelse. Ved idrettsplassen anla tyskerne en mindre brakkestasjon, kalt Grorudleiren eller «Lager Sportplatz». Med mannskapsbrakker, spise- og velferdsbrakke, stall og garasjer var dette mer et støtte- og hvilepunkt for soldater i området enn et tungt operativt anlegg. Spisebrakken fra leiren er bevart og bærer sjeldne veggmalerier som vitner om forsøket på å skape «hjemmehygge» for soldatene langt hjemmefra.

Foto: Grorud skole fotografert av en tysk soldat under andre verdenskrig.

Grorud fikk også en rolle i motstandskampen. Nordøst for Grorud stasjon lå et større tysk drivstofflager med jernbanespor inn på området, og 23. august 1944 gjennomførte Milorg-aksjonen Aks 13000 en dramatisk sabotasje som satte flere tanker og fat i brann og ødela store mengder bensin. Tidligere i krigen, 20. juli 1941, hadde Osvald-gruppa slått til mot skinnegangen ved Nyland. Slike aksjoner var risikable, men de viste at okkupantens logistikknav i Groruddalen ikke var urørlige.

Hverdagslivet i bydelen fortsatte likevel med de rammene krigen satte: blendingsregler, rasjonering og tysk nærvær rundt jernbanen og lagerområdene. Verksteddriften på Nyland foregikk under tysk overoppsyn, og trafikken gjennom dalbunnen bar preg av krigens behov. Samtidig holdt lokalsamfunnet fast ved kirke- og organisasjonsliv, idrett og dugnad. Etter frigjøringen ble de store leirområdene raskt overtatt av norske myndigheter. Nyland ble et hovedarsenal for Hæren i etterkrigsårene, før området gradvis ble bygget ned og transformert til moderne næringsbebyggelse. Minnesmerker i bydelen – ved Grorud kirke, på Kalbakken og ved Linderud leir – knytter fortsatt stedet til de som falt og til de lokale erfaringene fra krigsårene. Grorud kirke og kirkegård rommer også spor av den større historien, ikke minst gjennom minnelunden over falne fra soknet.