Lysgårdbakken 1940-45

Bildene på denne siden er historiske og viser den gamle Lysgårdsbakken ved Kanthaugen under okkupasjonen. De er ikke fra det moderne hoppanlegget som står på Lillehammer i dag. På bildene ses flere personer i hird og tysk uniform. Bildene er fotografert av en tysk soldat som var i Lysgårdsbakken under andre verdenskrig. Bildene tilhører Stian Fosland.

Gamle Lysgårdsbakken under okkupasjonsårene 1940-45

Gamle Lysgårdsbakken ved Kanthaugen på Lillehammer var en etablert hopparena lenge før 1940, og bakken ble også tatt i bruk under okkupasjonsårene. I krigsårene forsøkte Nasjonal Samling å «nyordne» idretten og holde egne renn og markeringer, ofte med tydelig politisk profil. I denne sammenhengen ble Lysgårdsbakken en praktisk ramme: en kjent bakke i et område der folk allerede var vant til å samles, og hvor vinteridrett naturlig trakk tilskuere.

Idrettsstreiken fra 1941 gjorde at mange aktive og publikum vendte ryggen til NS-styrte konkurranser, men lokale renn forekom likevel. Bildemateriale fra krigsårene viser hopprenn i gamle Lysgårdsbakken med hirdmenn i uniform blant funksjonærer og publikum, og tyske soldater til stede rundt dommertårn og løype. Slik ble idrettsarenaen også scene for symbolikk og propaganda – med flagg, ordensvakter og taler – samtidig som selve hoppingen holdt på et snev av hverdagsliv i en urolig tid.

Foto: Tyske soldater, NS-hird, og norske sivilister under hopprenn i gamle Lystgårdbakken

Lillehammerområdet huset flere NS- og tyskorganiserte vinterarrangementer gjennom krigen, med øvelser som langrenn, kombinert og hopp lagt til Stampesletta-/Kanthaugen-området. Når hopprenn ble gjennomført i Lysgårdsbakken under okkupasjonen, var rammen ofte den samme: lokalt publikum, funksjonærer i uniform og en blanding av idrett og iscenesettelse. For arrangørene handlet det om å vise handlekraft og normalitet; for mange tilskuere var det først og fremst skihopping som trakk.

Etter frigjøringen vendte bakken tilbake til ren idrettsarena. Allerede i 1948 var gamle Lysgårdsbakken vertskap for norgesmesterskap i hopp. Minnene fra krigsårene lever likevel i fotografiene: mennesker som ser opp mot stillaset, hopping i fin stil over sletta, og rekker av uniformerte som forteller at idrettsanlegg i okkupert Norge også var politiske scener. Slik blir bildene en nøkkel til å forstå hvordan Nasjonal Samling brukte en tradisjonsrik hoppbakke – både for å kle sin egen makt i folkelig drakt, og for å låne glans av en idrett som sto hjertet nær hos mange nordmenn.