Hvis du ønsker å bruke våre bilder til kommersielle formål, trykk, eller annen offentlig publisering, må du spørre om tillatelse.

Bildene på denne siden er historiske og viser den gamle Lysgårdsbakken ved Kanthaugen under okkupasjonen. De er ikke fra det moderne hoppanlegget som står på Lillehammer i dag. På bildene ses flere personer i hird og tysk uniform. Bildene er fotografert av en tysk soldat som var i Lysgårdsbakken under andre verdenskrig. Bildene tilhører Stian Fosland.
Gamle Lysgårdsbakken ved Kanthaugen på Lillehammer var en etablert hopparena lenge før 1940, og bakken ble også tatt i bruk under okkupasjonsårene. I krigsårene forsøkte Nasjonal Samling å «nyordne» idretten og holde egne renn og markeringer, ofte med tydelig politisk profil. I denne sammenhengen ble Lysgårdsbakken en praktisk ramme: en kjent bakke i et område der folk allerede var vant til å samles, og hvor vinteridrett naturlig trakk tilskuere.
Idrettsstreiken fra 1941 gjorde at mange aktive og publikum vendte ryggen til NS-styrte konkurranser, men lokale renn forekom likevel. Bildemateriale fra krigsårene viser hopprenn i gamle Lysgårdsbakken med hirdmenn i uniform blant funksjonærer og publikum, og tyske soldater til stede rundt dommertårn og løype. Slik ble idrettsarenaen også scene for symbolikk og propaganda – med flagg, ordensvakter og taler – samtidig som selve hoppingen holdt på et snev av hverdagsliv i en urolig tid.

Foto: Tyske soldater, NS-hird, og norske sivilister under hopprenn i gamle Lystgårdbakken
Lillehammerområdet huset flere NS- og tyskorganiserte vinterarrangementer gjennom krigen, med øvelser som langrenn, kombinert og hopp lagt til Stampesletta-/Kanthaugen-området. Når hopprenn ble gjennomført i Lysgårdsbakken under okkupasjonen, var rammen ofte den samme: lokalt publikum, funksjonærer i uniform og en blanding av idrett og iscenesettelse. For arrangørene handlet det om å vise handlekraft og normalitet; for mange tilskuere var det først og fremst skihopping som trakk.
Etter frigjøringen vendte bakken tilbake til ren idrettsarena. Allerede i 1948 var gamle Lysgårdsbakken vertskap for norgesmesterskap i hopp. Minnene fra krigsårene lever likevel i fotografiene: mennesker som ser opp mot stillaset, hopping i fin stil over sletta, og rekker av uniformerte som forteller at idrettsanlegg i okkupert Norge også var politiske scener. Slik blir bildene en nøkkel til å forstå hvordan Nasjonal Samling brukte en tradisjonsrik hoppbakke – både for å kle sin egen makt i folkelig drakt, og for å låne glans av en idrett som sto hjertet nær hos mange nordmenn.