Bildene i dette fotoalbummet er fotografert av en tysk soldat som tjenestegjorde på Grini. Bildene tilhører Stian Fosland.

Grini fangeleir under okkupasjonsårene 1941-1945

Grini fangeleir, beliggende på Ila i Bærum, var Norges største fangeleir under den tyske okkupasjonen. Den ble opprinnelig bygget som kvinnefengsel og sto ferdig i 1939, men ble aldri tatt i bruk til sitt opprinnelige formål. Etter den tyske invasjonen i april 1940 ble bygget først brukt som interneringssted for britiske krigsfanger, før det i juni 1941 ble omgjort til en fangeleir for nordmenn. Fangene på Grini kom fra mange forskjellige bakgrunner. Motstandsfolk, politiske aktivister, journalister, lærere, jøder, sjøfolk, prester og tilfeldige arrestanter ble sendt hit. Noen satt bare i korte perioder før de ble løslatt, mens andre ble sendt videre til tyske konsentrasjonsleirer som Sachsenhausen og Ravensbrück. For mange var Grini et midlertidig oppholdssted før de møtte en langt verre skjebne i Tyskland.

Foto: Grini fotografert under andre verdenskrig.

Forholdene i leiren var strenge, men i starten noe bedre enn i de tyske leirene på kontinentet. Fangene ble satt til tvangsarbeid både inne i leiren og utenfor, blant annet i bygging av forsvarsanlegg, jordbruksarbeid og vedlikehold av tyske militæranlegg i området. Arbeidsdagen var lang, og matrasjonene små. Sult, kulde og usikkerhet preget hverdagen. Grini var også kjent for et sterkt indre fellesskap blant fangene. De organiserte hemmelig undervisning, kulturkvelder og formidling av nyheter fra krigens gang. Dette bidro til å opprettholde moral og motstandsvilje. Likevel var leiren preget av brutalitet, særlig ved avhør og straff for forsøk på flukt eller sabotasje. I løpet av krigsårene passerte over 20 000 fanger gjennom Grini. Av disse ble flere hundre sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland, hvor mange mistet livet. Andre ble henrettet i Norge. Da freden kom i mai 1945, ble Grini raskt tatt i bruk av norske myndigheter som interneringsleir for landssvikere og medlemmer av Nasjonal Samling. I dag er området kjent som Ila fengsel og forvaringsanstalt, men deler av bygningsmassen og området rundt står som et minnesmerke over fangeleiren. Grinimuseet formidler historien om fangene, hverdagen og motstandskampen som fortsatte bak piggtråden.