Bildene i denne samlingen er historiske fotografier tatt av en tysk soldat stasjonert i Tune leir under okkupasjonen. De gir et sjeldent innblikk i Greåker fort og nærområdet i krigsårene, med motiver som mannskaper i arbeid og hvile, detaljer i uniform og utstyr, stillinger og terreng. Perspektivene fra fortkollen og ned mot bygda gjør det mulig å kjenne igjen landemerker og sammenligne med dagens landskap. Nettopp fordi opptakene er samtidige og lokale, har de høy dokumentasjonsverdi for Sarpsborgs krigshistorie. Enkelte motiver kan være krevende å tid- eller stedfeste helt presist, men helheten tegner et troverdig bilde av hvordan okkupasjonen satte sitt preg på Greåker. Dette er derfor viktige kilder til lokalhistorien – ikke bare som illustrasjoner, men som førstehåndsvitnesbyrd.. Bildene tilhører Stian Fosland.

Greåker fort under okkupasjonsårene 1940-45

Greåker fort ligger på en skarp kolle over Greåker i Sarpsborg og var en del av grenseforsvaret langs Glomma. Anlegget sprang ut av opprustningen rundt unionsoppløsningen, da nye stillinger skulle hindre fiendtlig kryssing av elva ved Sarpsborg. Fortet ble først anlagt som batteri tidlig på 1900-tallet og siden utvidet til et fullverdig fort med innsprengte rom, geværgalleri og tårnkanoner. Sammen med Ravneberget og de nærliggende batteriene utgjorde det Sarpsborgs befestninger.

Mellomkrigsårene svekket beredskapen. Fortet ble satt i reserve allerede i 1930-årene, og deler av hovedskyts og utstyr var ikke i kampklar stand da Norge ble angrepet i april 1940. Bemanningen var liten, og mange av de innkalte hadde begrenset trening på anlegget.

Den 13. april 1940 rykket tyske avdelinger nordover fra Fredrikstad mot Sarpsborg. Ved Rolvsøysund bru, like sør for fortet, støtte de på motstand. Fra høyden åpnet de norske stillingene ild mot framrykkingen, og tyskerne besvarte ilden med infanteri og etter hvert feltartilleri. Kampene varte i om lag to timer før fortet kapitulerte. Tapstallene lar seg ikke fastslå presist; kildene spriker både når det gjelder antall drepte og hvor mye tungt skyts som faktisk kom til anvendelse. Fellesnevneren er at motstanden forsinket framrykkingen, men at materielle mangler og svak vedlikeholdstilstand gjorde det vanskelig å holde stillingen.

Foto: Tyske soldater ved en av inngangene til fjellanlegget ved Greåker fort.

Etter overgivelsen ble mannskapet tatt til fange og senere løslatt, mens anlegget ble overtatt av okkupasjonsmakten. I løpet av krigsårene ble eldre kanondeler fjernet, og området inngikk i den tyske kontrollen med nærområdet og viktige veier og bruer. For lokalbefolkningen ble fortkollen en påminnelse om krigen, men også et sted der hverdagen så smått fortsatte under nye herrer.

Etter frigjøringen fikk fortet en mer prosaisk rolle som lager- og mobiliseringsplass før anlegget ble lagt ned mot slutten av det 20. århundret. I dag er skytset borte og anlegget fredet. Tunneler, løpegraver og geværgallerier ligger fortsatt i terrenget og forteller om en kort, intens trefning våren 1940 og om en forsvarslinje som en gang skulle holde fienden på avstand fra Glomma.