Bildene er fotografert av en tysk soldat som var i Fredrikstad under andre verdenskrig. Bildene tilhører Stian Fosland.

Fredrikstad under okkupasjonsårene 1940-1945

Stilt mot Oslofjorden og ved utløpet av Glomma ble Fredrikstad et tidlig og viktig mål da Tyskland gikk til angrep på Norge våren 1940. De første bombeflyene viste seg over byen 11. april, og om kvelden 12. april rykket tyske styrker inn og tok kontroll. Gamlebyen og festningsanleggene fikk ny betydning som garnisonsområde, forlegning og lager; på torvet sto soldater oppstilt, og byens strategiske knutepunkt ved elv, vei og jernbane gjorde at trafikken av personell og materiell ble jevn gjennom hele okkupasjonen. I månedene og årene som fulgte ble Fredrikstad innvevd i «nyordningen». En NS-ordfører ble innsatt, og okkupasjonsmakten etablerte sikkerhets- og etterretningsapparat i byen. Gestapo holdt først til i Skolegata 3 før hovedkvarteret ble flyttet til Ferjestedsveien 1. Der ble kontorer, kartotek og våpenlager kombinert med avhør i byggets kjeller, og frykten for arrestasjoner satte varige spor i lokalsamfunnet. Samtidig utnyttet tyskerne byens infrastruktur og industri. Verksteder, havna og lagerbygninger ble rekvirert, og gamle militæranlegg tatt i bruk på nytt. Kongsten fort ble brukt som militært fengsel, og den stjerneformede festningsbyen fikk en merket hverdag med sperringer, vakter og militær trafikk. For byens innbyggere betydde krigsårene knapphet, mørklegging og portforbud, men også små lommer av normalitet. Skolehverdagen ble omstilt, foreningsliv og idrett ble satt under press, og mange søkte motstand i det stille—gjennom illegalt arbeid, støtte til flyktninger på vei mot Sverige, eller ved å holde liv i et lokalt fellesskap som nektet å la seg bryte ned.