Natten til 9. april 1940 lå Oslo i stillhet. Vår hovedstad sov uvitende om at en av de mest skjebnesvangre dagene i norsk historie var i ferd med å bryte frem. Langs kysten nærmet tyske krigsskip seg, i ly av mørket, med kurs mot hovedstaden. Målet var å ta kontroll over Norge før landet rakk å reagere.

Planen hadde fått kodenavnet Weserübung og var et overraskelsesangrep på Norge og Danmark. For tyskerne var Norge strategisk viktig – med lange kystlinjer, isfrie havner og tilgang til nikkel fra nord. Men Oslo var det politiske hjertet. Falt hovedstaden, ville hele landet stå uten ledelse. Rundt klokken fire om morgenen nærmet den tyske flåten seg Drøbak. I front lå den tunge krysseren Blücher, fylt med over 2000 soldater og offiserer. Ombord var også Gestapo-folk og politiske utsendinger, med ordre om å arrestere konge, regjering og storting så snart de nådde Oslo. Men i mørket ventet Oscarsborg festning.

Oberst Birger Eriksen, som ledet festningen, hadde ikke fått noen klare ordrer fra overordnet hold. Men da de mørke silhuettene gled inn i fjorden, tok han en beslutning som skulle forandre historien. Klokken 04.21 beordret han ild. De gamle 28 cm kanonene, Moses og Aron, spydde ut ildkuler mot skipet. Granatene traff. Den første slo inn i broen, den andre satte ammunisjonslageret i brann. Minutter senere traff torpedoene fra festningens hemmelige batteri, og den stolte krysseren begynte å synke. Omkring 650 til 800 tyske soldater omkom i eksplosjonene og det iskalde vannet. Mange klarte å berge seg i land, men for Tyskland var tapet et hardt slag. For Norge var det en uventet seier – og den kjøpte landet uvurderlig tid. Forsinkelsen gjorde at konge, regjering og storting kunne flykte fra Oslo før tyskerne nådde byen.

Foto: Tyske soldater marsjerer ved Universitetet i Oslo.

Mens kampene raste i fjorden, ble Oslo-området angrepet fra luften. På Fornebu sto norske jagerfly klare, men de var få og foreldet. De kjempet tappert mot en massiv tysk luftstyrke. Fire tyske fly ble skutt ned før de norske flyene måtte lande på grunn av mangel på drivstoff. Dermed kunne tyske transportfly lande med soldater, og snart var flyplassen i fiendens hender. På ettermiddagen 9. april marsjerte tyske tropper inn i hovedstaden. Norske styrker trakk seg tilbake, og motstanden opphørte. Men den norske ledelsen hadde kommet seg unna. Kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold flyktet nordover, sammen med nasjonens gullreserve. Rundt 50 tonn gull ble lastet på lastebiler og ført ut av byen før tyskerne rykket inn. Gulltransporten fortsatte videre gjennom Gudbrandsdalen, og til slutt over til Storbritannia.

I Oslo var stemningen kaotisk. Folk våknet til synet av tyske soldater i gatene og fly over byen. Radioen sendte plutselig en stemme som skulle bli beryktet: Vidkun Quisling, som utropte seg selv til statsminister og ba nordmenn ikke gjøre motstand. Mange ble rasende, andre forvirret. Det var vanskelig å forstå at landet var blitt invadert i løpet av én natt. Dagen endte med at tyskerne hadde full kontroll over hovedstaden. Men seieren var ikke komplett. Kongen hadde nektet å gi etter for tyske krav, og flukten hans ble symbolet på norsk motstand. Senkingen av Blücher ble et av de viktigste øyeblikkene i norsk krigshistorie – et bevis på at selv med gamle våpen og få soldater kunne besluttsomhet og mot stanse en overmakt. Angrepet på Oslo 9. april 1940 markerte begynnelsen på fem år med okkupasjon. Men det ble også starten på en ny samling i folket. Den dagen våknet en liten nasjon, og selv om byen ble erobret, ble frihetsånden tent.

Alle bildene i dette fotoalbumet er utlånt av Ingar Solberg, og må ikke brukes uten tillatelse fra han. Bildene er fotografert av tyske soldater under angrepet på Norge 1940.