Krigshandlingene i Norge våren 1940 begynte natt til 9. april, da tyske styrker gikk til angrep på landet i en storstilt militæroperasjon kalt Weserübung. Målet var å sikre Norge og Danmark før de allierte rakk å reagere. Seks byer ble angrepet samtidig – Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. I tillegg ble mindre havner og flyplasser langs hele kysten mål for angrep.

Ved Oscarsborg festning i Oslofjorden kom den første store konfrontasjonen. Oberst Birger Eriksen ga ordre om ild mot den tyske krysseren Blücher som var på vei mot hovedstaden. Skipet ble truffet av granater og torpedoer og sank med mellom 650 og 800 tyske soldater om bord. Senkingen forsinket invasjonen av Oslo og gjorde det mulig for konge, regjering og storting å flykte.

På Fornebu utenfor Oslo ble det utkjempet luftkamper mellom norske jagerfly og tyske bombefly. Fire tyske fly ble skutt ned, mens nordmennene mistet ett. Til slutt gikk flyplassen tom for drivstoff og ble tatt av tyskerne.

Samme natt ble det kjempet ved Midtskogen utenfor Elverum. En tysk styrke forsøkte å fange kongen og regjeringen, men ble stanset av norske soldater og frivillige. Fem tyskere ble drept, mens én nordmann mistet livet.

I Sørlandet ble Kristiansand beskutt fra sjøen. På grunn av tåke og forvirring om ordrer ble forsvarerne usikre, og tyskerne klarte til slutt å gå i land og ta byen. Bergen og Trondheim ble også angrepet fra sjøen og luften, og begge byene ble erobret i løpet av dagen 9. april.

I nord ble kampene langt hardere. Ved Narvik ble de tyske styrkene under general Dietl møtt av norsk motstand, og senere også av britiske, franske og polske tropper. Sjøslagene utenfor byen ble blodige. Begge de tyske jagerflåtene ble senket, og over 2 500 tyske sjøfolk og soldater mistet livet. Norske tap var omkring 150 drepte. I fjellene rundt Narvik pågikk kampene i to måneder før de allierte trakk seg ut i begynnelsen av juni.

I Gudbrandsdalen ble det kjempet ved Dombås, Kvam og Tretten. Tyske fallskjermjegere ble sluppet ned for å ta kontroll over jernbanen og hovedveien nordover. 21 tyskere ble drept og 40 såret i kampene ved Dombås. Ved Kvam falt 54 britiske og 3 norske soldater, og flere sivile mistet livet da landsbyen ble bombet.

Lenger øst, i Østerdalen og Valdres, forsøkte norske styrker å forsinke tysk fremrykning ved å sprenge broer og holde stillinger så lenge de kunne. Mange steder var kampene korte, men tapre.

Et av de mest berømte forsvarene skjedde ved Hegra festning i Trøndelag. En liten styrke på 250 norske soldater, ledet av major Hans Reidar Holtermann, holdt stand mot overveldende tyske styrker i 25 dager. Over 20 nordmenn ble drept, men kampen ble et symbol på motstand og utholdenhet.

Foto: Tyske soldater under kampene i Norge 1940.

Ved Gratangen i Nord-Norge gikk norske styrker til motangrep 24. april. Kampene var harde, og 34 nordmenn ble drept, 64 såret og 130 tatt til fange. Tyskerne mistet seks mann.

Gjennom hele april og mai ble store deler av Sør-Norge besatt. Norske og allierte styrker trakk seg gradvis nordover, mens kongen og regjeringen fortsatte flukten. 10. juni 1940 ble kampene offisielt avsluttet, etter at Norge hadde vært i krig i to måneder.

Totalt mistet rundt 860 norske soldater livet under felttoget. Omkring 400 sivile ble drept i bombinger og kamphandlinger. Tyske tap var omtrent 5 300 døde og sårede. De allierte tapene – britiske, franske og polske – var nær 3 000. Mange tusen tyske og allierte sjøfolk omkom i sjøslagene utenfor norskekysten, blant annet da den britiske hangarskipet HMS Glorious ble senket i juni med over 1 500 mann om bord.

Krigshandlingene i 1940 viste at Norge ikke overga seg uten kamp. Til tross for dårlig utstyr og liten erfaring, kjempet norske soldater, frivillige og sjøfolk med mot og offervilje. Da våpnene til slutt stilnet, lå landet under okkupasjon, men ånden av motstand var tent – en ånd som skulle bære Norge gjennom fem år i fangenskap.

Alle bildene i dette albummet tilhører Jonatan Myhre Barlien, bildene må ikke brukes uten tillatelse fra han.