Pelle-gruppa

Natten er bitende kald da menn med falske arbeidspass og dynamitt i matboksene glir inn mellom skrog og kraner i Oslo havn. Det er november 1944. Om noen timer vil hele byen riste av eksplosjoner – og seks tyske skip ligge ødelagt. En håndfull unge arbeidere og sabotører har nettopp gjennomført en av de dristigste aksjonene i norsk krigshistorie. De kaller seg «Pelle-gruppa».

Pelle-gruppa hadde dype røtter i arbeiderbevegelsen. Mange av medlemmene var fagorganiserte verfts- og havnearbeidere fra Nylands verksted, Akers Mekaniske Verksted og Oslo havn. Nettverket i fagforeningene ga gruppa både rekrutteringsgrunnlag, lokalkunnskap og tilgang til ressurser som gjorde store sabotasjeaksjoner mulig. Selv om gruppa ikke var en formell del av Arbeiderpartiet eller LO, var den et uttrykk for arbeiderklassens kamp mot okkupasjonsmakten.

Pelle-gruppa vokste frem i Oslo-området våren og sommeren 1944. Lederen var bilmekanikeren Ragnar «Pelle» Sollie, og gruppa besto av små, selvstendige celler der bare noen få kjente hverandre. De opererte uavhengig av de store nettverkene, men med et enkelt mål: å slå til der det sved mest for okkupasjonsmakten – på verkstedene, i havna og mot tyske lagre. Mange av dem var unge arbeidere med innsikt i verftsarbeid; det ga dem både dekning og ferdigheter. Hovedkvarteret var en anonym skogshytte i Krokskogen, og sprengstoff ble skaffet med stjålne ladninger og vågale transporter inn til byen – gjemt i potetsekker, verktøykasser og lommer.

De første månedene gjennomførte gruppa en serie mindre, målrettede sabotasjeaksjoner for å teste metoder og bygge erfaring. En operasjon mot en fabrikk på Romerike kostet en av mennene livet da sprengstoff gikk av for tidlig, en brutal påminnelse om risikoen. Samtidig fikk de økonomien til å gå rundt ved hjelp av et dristig kupp mot Oslo Sporveiers lønningskontor – midler som gikk rett inn i motstandskampen.

Kulminasjonen kom natt til 23.–24. november 1944. I tett samarbeid med sympatiserende verftsarbeidere smuglet de inn ladninger ved Akers mekaniske Verksted og Nylands Verksted. Når lunta var tent og mennene borte, rystet smellene Pipervika og Bjørvika. Seks tyske skip ble sprengt og satt ut av spill, en stor kran ble ødelagt og en tørrdokk satt ut av drift. Det var den største skips-sabotasjen i Norge under krigen. Ett av fartøyene, M/S Troma, ble senere hevet og – nesten ironisk – omdøpt til «MS Max Manus». Aksjonen slo direkte mot tysk transportkapasitet i en fase der Wehrmacht desperat trengte folk og utstyr på kontinentet.

Suksessen ble fulgt av hard motreaksjon. Allerede 27. november slo Gestapo til mot et stamsted for unge i Ullevål hageby-miljøet, etter at en agent hadde infiltrert kretsen. Arrestasjonene rullet opp deler av gruppa. I februar 1945 ble Ragnar Sollie tatt og dødsdømt etter standrett. Dommen ble merkelig nok ikke fullbyrdet, og han overlevde krigen – men mange av hans kamerater gjorde ikke det.

Den 9. februar 1945 ble en rekke unge menn skutt ved Akershus festning som represalie etter likvideringen av statspolitiets sjef. Blant de henrettede var flere med tilknytning til Pelle-gruppa, deriblant brødrene Hans og Kåre Andersen, samt Ludvig Henrik Hansen og Sverre Eivind Nilsen fra Ullevål hageby-gruppen. Nye henrettelser fulgte 10. februar og 17. mars. I alt falt elleve fra Pelle-gruppa; de fleste ble skutt etter standrett. Resten av nettverket holdt seg i skjul, og noen tok seg over til Sverige.

Da freden kom i mai 1945, gikk mange av disse navnene stille under radaren. Kald krig og politiske fronter gjorde at anerkjennelsen uteble. Først mange år senere fikk de sin offentlige heder. Den 22. november 2013 ble «Pellestatuen» avduket ved Aker Brygge – med kronprinsen til stede og 63 navn inngravert: sabotører, støttefolk og falne. Monumentet minner oss om unge hender som bar sprengstoff i stillhet, og om en motstand som var like mye kløkt og hverdag mot frykt som ren ildkraft.

Pelle-gruppa var rundt hundre modige kvinner og menn som forente arbeidernes innsikt med sabotørenes mot. De slo til presist, tok enorme sjanser og betalte dyrt. Historien deres er ikke bare spennende – den er rettferdighetens krav: å gi dem den plassen, hederen og takken de altfor lenge ble nektet.

Foto: Skipene som ble sprengt i sabotasjeaksjonen ved Akers Mekaniske i 1944

Aksjoner som ble utført av Pelle-gruppa

Listen under viser de aksjonene vi med sikkerhet vet at Pelle-gruppa sto bak. Enkelte operasjoner er utelatt – ikke fordi de manglet betydning, men fordi kildene er for sprikende, detaljene for uklare, eller dokumentasjonen ikke er sterk nok til å stadfeste dem med full historisk sikkerhet. Det som står igjen, er den verifiserte kjernen av gruppas dristige og målrettede kamp.

• 07.08.1944 – Fet (Fetsund), Foss Slipeskivefabrikk: Sabotasje mot fabrikkovn; én sabotør omkom da ladningen gikk for tidlig. Mindre materielle skader, men markerte gruppas oppstart.

• 29.08.1944 – Oslo, Oslo Sporveiers lønningskontor (Underhaugsveien): Væpnet ran for å finansiere videre motstandsarbeid.

• 16.09.1944 – Hønefoss, Veienmoen (Statspolitiets sprengstofflager): Tyveri av om lag to tonn dynamitt som senere ble fraktet til Oslo og brukt i skipsaksjonene.

• 23.–24.11.1944 – Oslo havn, Akers mek. verksted og Nylands verksted: Stor skips-sabotasje gjennomført i samarbeid med verftsarbeidere: totalt seks skip, én skinnegående kran og en tørrdokk ødelagt/senket; anslått ca. 50 000 dwt satt ut av spill. Regnes som en av krigens største norske sabotasjeaksjoner.