Osvald-gruppa

Det begynte med et smell. Natt til 2. februar 1942 eksploderte to bomber på Østbanen og Vestbanen i Oslo. Det var ikke skremsel og tomme ord – det var et rop fra norske kvinner og menn som nektet å bøye seg for okkupanten. De kalte seg Osvald-gruppa. De gikk i mørket, men de kjempet for lyset: et fritt Norge.

Osvald-gruppa var en sabotasjegruppe ledet av Asbjørn Sunde, en sjømann som hadde kjempet mot fascismen allerede før krigen. Navnet kom fra dekknavnet hans, «Osvald». Mange av de første medlemmene hadde internasjonal erfaring og stor risikovilje. De opererte med enkle midler, men med en vilje av stål. Fra sommeren 1941 til 1944 gjennomførte de om lag hundre aksjoner. Målet var tydelig: ramme tyskernes krigsmaskineri og slå tilbake mot nazistenes kontroll i Norge.

Bombene ved Øst- og Vestbanestasjonen i Oslo markerte et vendepunkt. Sprengningene kom samme dag som Vidkun Quisling ble innsatt som ministerpresident på Akershus festning. Bygningene var tomme, men virkningen var enorm. Hele Norge forsto at den væpnede motstanden var i gang for alvor. Aksjonen krevde planlegging, mot og iskald gjennomføring – og ga folket håp.

Senere samme år gikk gruppa løs på Statspolitiets kontorer i Henrik Ibsens gate i Oslo. Natt til 21. august 1942 tok sabotører seg inn, la sprengladninger og hentet ut farlige dokumenter. Det var en direkte utfordring til nazimaktens mest fryktede redskap i Norge. Budskapet var klart: ingen steder var helt trygge for norsk motstand.

Den 20. april 1943, på Hitlers fødselsdag, slo Osvald-gruppa til mot Arbeidskontoret i Pilestredet. Arkivene der ble brukt til å mobilisere unge nordmenn til tvangsarbeid og arbeidstjeneste. Ved å ødelegge slike registre gjorde sabotørene det vanskeligere for okkupasjonsmakten å presse folk inn i systemet. Aksjonen var både symbolsk og praktisk: et ja til frihet og et nei til tvang.

Høsten 1943 skjerpet gruppa jernbanesabotasjen. 7. oktober ble et tysk troppetog sprengt av sporet ved Ryghkollen ved Mjøndalen. Noen av vognene havnet i Drammenselva. Tyskerne svarte med brutale represalier, og fem gisler ble senere henrettet. Denne aksjonen viser krigens harde logikk: mot skapte mottiltak. Men den viser også Osvald-gruppas vilje til å ta stor personlig risiko for å svekke okkupantens styrke.

Våren 1944 kom en av de mest treffende aksjonene mot tysk krigsindustri i Norge: sprengningen av transformatorfabrikken A/S Per Kure på Hasle i Oslo, 30. mai. Fabrikken produserte utstyr som holdt kraftforsyningen i gang – viktig for tyskernes virksomhet. Sabotasjen lammet produksjon og skapte ringvirkninger. I ettertid regnes dette som en av de mest betydningsfulle industrisabotasje-aksjonene under okkupasjonen.

Mellom disse store aksjonene gikk hverdagen i skjul: opplæring av nye folk, innsamling av etterretning, transport av våpen og sprengstoff, og ikke minst å skaffe penger og rasjoneringskort. Noen ganger ranet de banker for å finansiere motstanden. Andre ganger likviderte de angivere og farlige statspolitifolk for å beskytte nettverkene. Mange ble arrestert, noen ble torturert, og flere mistet livet. Likevel fortsatte arbeidet – fordi friheten var verdt alt.

Osvald-gruppa sto i en krevende posisjon også i forhold til andre motstandsgrupper. De var tidligere ute med aktiv sabotasje enn mange andre, og strategien skapte diskusjon. Etter ordre utenfra ble gruppa trappet ned og avviklet i 1944. Men sporene etter dem forsvant aldri: i minner, i ødelagte jernbanesviller, i arkiver som aldri kunne brukes igjen – og i et land som kom nærmere frigjøring.

Etter krigen tok det altfor lang tid før disse kvinnene og mennene fikk den æren de fortjente. I 2013 kom den offisielle anerkjennelsen fra staten. I 2015 ble monumentet «Knus nazismen» reist ved Jernbanetorget i Oslo. Når vi går forbi der, går vi forbi et stykke levende samvittighet. Osvald-gruppas kamp handlet ikke om hevn, men om frihet. De var patrioter i ordets beste forstand: mennesker som satte landet sitt – og medmenneskene – foran seg selv.

Foto: Sabotasjeaksjonen mot A/S Per Kure i mai 1944. Industribedriften på Hasle i Oslo produserte transformatorstasjoner, og i ettertid er Per Kure-aksjonen vurdert som den kanskje mest betydningsfulle industrisabotasjen som ble utført av noen norsk hjemmefrontgruppe under okkupasjonen.

Aksjoner som ble utført av Osvald-gruppa.

Liste over de best dokumenterte aksjonene. Enkelte hendelser kan være utelatt, enten fordi kildene spriker, detaljene er for usikre, eller aksjonene fortsatt ligger begravet i arkiver som aldri er åpnet. Men det du ser her, er den verifiserte kjernen av Osvald-gruppas modige og nådeløse kamp.

• 20.07.1941 – Nyland stasjon, Oslo: Wehrmacht-tog sprengt av skinnegangen; første Osvald-aksjon.

• 02.02.1942 – Oslo Østbanen og Vestbanen: Bomber detonert i ventehallene som markering mot Quislings statsakt.

• 19.03.1942 – Oslo havn: To tyske patruljebåter sprengt.

• 22.07.1942 – Oslo Kretsfengsel: Innbrudd og frigivelse av Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson.

• 21.08.1942 – Henrik Ibsens gate, Oslo: Bombe mot Statspolitiets hovedkvarter; store skader, én stapo-betjent drept.

• 20.04.1943 – Pilestredet, Oslo: Oslo Arbeidskontor satt i brann; registre ødelagt.

• Våren 1943 – Hallingdal m.fl.: Likvidasjoner av angivere, koordinert med Milorg og Politigruppa.

• 18.08.1943 – Østlandet: Samordnet sprengning av jernbanen ved seks punkter.

• 07.09.1943 – Kværner bru, Oslo: Skinner sprengt; tog avsporet.

• 07.10.1943 – Ryghkollen ved Mjøndalen: Tysk troppetog avsporet etter sprengning i skinnegangen.

• 12.10.1943 – Liertoppen, Bryn, Norderhov: Sabotasje mot kraftforsyningen.

• 26.11.1943 – Osloregionen: Ny samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt byen.

• 20.01.1944 – Haukås, Bergen: Sprengstofflager stjålet og destruert (Saborg).

• 25.02.1944 – Sangelia, Ål: Sabotasje mot bruovergang; skader på bru og skinneganger.

• 11.03.1944 – Sundland verksted, Drammen: Sprengning ved NSBs verksted; store skader.

• 30.05.1944 – Hasle, Oslo: Transformatorfabrikken Per Kure sprengt; produksjon satt ut av spill.

• 25.10.1944 – Bergen: Sjefspoliti i Statspolitiet likvidert.

• 09.11.1944 – Laksevåg, Bergen: Ran av Laksevåg Sparebank til finansiering av motstandsarbeid.