Hverdagen 1940-45

Det var ikke bare i fjellene og på havet at kampen mot okkupasjonen ble ført. I hjemmene, i hager, på kjøkken og i skolegårder levde en annen krig – en krig for å holde familien mett, motet oppe og håpet levende. Den handlet om å skaffe nok poteter til vinteren, bytte til seg et par ullsokker, bake brød av bark – og samtidig finne små, listige måter å vise tyskerne at nordmennene aldri bøyde nakken helt.

Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ble hverdagen raskt preget av rasjonering. Alt fra sukker og kaffe til klær og sko ble vanskelig å få tak i. Hver familie fikk rasjoneringskort som ga rett til små mengder av nødvendige varer. Folk ble eksperter på å strekke det lille de hadde. Kaffe ble erstattet med erstatningskaffe laget av brente erter eller sikori, og brød ble iblant bakt med barkemel for å spe på kornet – et magert, mørkt brød som mange husker med lite glede.

På bygda var det vanlig å holde en «villagris» – en ulovlig gris som ble fôret i smug for å sikre kjøtt til familien. Grisen måtte skjules for lensmannen og tyskerne, og ble gjerne fôret på potetskrell og matrester. Da slaktetiden kom, ble det holdt tett med folk som kunne stole på hverandre, og ingenting av kjøttet gikk til spille.

Folk dyrket grønnsaker overalt. Hagen, blomsterbedet og til og med grøftekanten kunne bli til åkerland. Poteter, kål og gulrøtter ble viktige. Mange fisket mer enn før, og det ble byttet varer over store avstander – egg mot mel, fisk mot ull.

Men hverdagen handlet ikke bare om å skaffe mat. Det handlet også om å holde motet oppe og vise stille motstand. Små symboler fikk stor betydning. Mange gikk med en binders festet på jakkeslaget som tegn på samhold og motstand mot okkupasjonsmakten. Da bindersen ble forbudt, fant folk nye symboler – som rød nisselue i juletiden, en subtil protest som tyskerne raskt forsøkte å stoppe. Det kunne være farlig å vise slike tegn, men det ga en følelse av fellesskap og trass.

Avisene ble sensurert, men rykter, vitser og nyheter spredte seg fra munn til munn. Noen lyttet til radiosendingene fra London i skjul, med radioapparatet gjemt på loftet eller i en potetkjeller, for å høre kong Haakons taler og nyheter fra de allierte. Bare det å lytte kunne straffes hardt, men mange tok sjansen – og delte det de hørte videre.

I denne «lille» krigen var våpnene list, samhold og utholdenhet. Folk fant måter å lure rasjoneringssystemet, dele det lille de hadde og holde på de små frihetene som ikke kunne tas. Det var en hverdag der oppfinnsomhet var like viktig som mot, og der en kopp erstatningskaffe med naboen kunne være en stille seier over okkupasjonsmakten.

Foto: Biler med knottgenerator ved Oslo Rådhus.

Under andre verdenskrig ble bensin en knapp ressurs i Norge, og mange biler ble bygget om med knottgeneratorer – vedgassaggregater som brukte små, tørre vedbiter («knott») som brensel. I generatoren brant veden med lite luft, og røykgassen ble renset og ledet til motoren som drivstoff. Systemet var tungvint: bilen måtte fyres opp i flere minutter før start, og effekten var lavere enn med bensin. Sjåføren måtte jevnlig etterfylle knott og rense filtre for sot. Likevel holdt dette enkle systemet alt fra drosjer til lastebiler i gang gjennom krigsårene. Etter freden forsvant knottgeneratorene raskt, til fordel for bensinens bekvemmelighet.

Foto: Tysk hakekorsflagg på Karl Johans gate i Oslo under andre verdenskrig.

Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, tok de raskt i bruk flagg, symboler og propaganda for å vise makt og skape inntrykk av kontroll. Store hakekorsflagg hang fra offentlige bygg, hoteller og viktige møteplasser, særlig langs hovedgater som Karl Johans gate i Oslo. Symbolene skulle minne folk om at nazistene hadde overtatt styringen, og de ble brukt strategisk ved parader, markeringer og offisielle arrangementer. Propagandaen var overalt – i aviser, på plakater og gjennom radio – og målet var å påvirke befolkningen til å akseptere den nye makten. For mange nordmenn ble disse symbolene et daglig og påtrengende uttrykk for okkupasjonen.

Liste over viktige hendelser som påvirket hverdagslivet

• 25.09.1940 – Quisling gjeninnsatt som leder: Josef Terboven utnevner Vidkun Quisling til «leder av den norske regjering» (ministerpresident i praksis), innleder NS’ maktoppbygging.

• 01.10.1940 – Statsakten i Oslo Domkirke: Høytidelig seremoni for å markere NS’ nasjonale og politiske ambisjoner i samarbeid med Tyskland.

• 10.10.1940 – Forbud mot alle politiske partier utenom NS: NS får politisk monopol; organisasjonslivet legges under nazistisk kontroll.

• 25.09.1941 – Lærerkampen starter: Lærere pålegges å melde seg inn i Norges Lærersamband, en NS-styrt organisasjon.

• 1941 – Tvangsorganisering av idretten: Idrettsforbundene nazifiseres, og idrettsstreiken starter som svar.

• 1941 – Forbud mot radioapparater: Privatpersoner må levere inn radioer for å hindre lytting til London Radio.

• 1941–42 – Uniforms- og symbolpåbud: NS-medlemmer må bære armbind og uniform; statspoliti og Hirden får nazistiske uniformer.

• 01.12.1941 – Obligatorisk ungdomstjeneste: Alle barn og ungdom pålagt medlemskap i Norges Ungdomsfylking, modellert etter Hitlerjugend.

• 12.03.1942 – Quisling formelt innsatt som ministerpresident: Tar over fra kommissariske statsråder; styrker NS’ direkte makt.

• 26.10.1942 – Jødeaksjonen: Jøder må ha «J»-stempel i legitimasjon, etterfulgt av massearrestasjoner og deportasjoner til utryddelsesleirer.

• 1942 – Nazifisering av skolen: Forsøk på å innføre nazistisk livssynslære og fjerne kristne symboler; møtt med omfattende motstand.

• 1942 – Inngrep i kirken: NS forsøker å kontrollere Den norske kirke; resulterer i prestestreiken.

• 1942–43 – Tvangsorganisering av yrkesgrupper: Fagforeninger og forbund legges under NS-ledelse; ledere erstattes med lojale partimedlemmer.

• 01.02.1943 – NS’ 10-årsjubileum: Stor propagandaoppvisning i Oslo med massemønstringer, militærparader og taler av Quisling.

• 1943 – Arbeidstjeneste for ungdom og voksne: Tvangstjeneste i skogbruk, jordbruk og veibygging, ofte til fordel for tysk krigsinnsats.

• 1943–44 – Tvangsutskriving til arbeid i Tyskland: Norske arbeidere beordres til tysk krigsproduksjon.

• 1943–44 – Økt sensur: Total kontroll over pressen, forbud mot frie aviser, bare nazistisk propaganda tillatt.

• 1943–45 – Film- og teaterkontroll: Tysk og NS-styrt sensur bestemmer repertoar og innhold; propagandafilmer obligatorisk før forestillinger.

• 1944 – Matmangel og rasjonering: Strenge rasjoneringskort for mat, klær, sko og drivstoff; mange varer kun tilgjengelige for NS-medlemmer og tyskere.

• 1944 – Forsterket overvåkning av post og telefon: For å avsløre motstandsarbeid og spre frykt.

• 1944 – Plakat- og symbolpåbud: Offentlige bygg og gater prydes med nazistiske flagg og plakater; NS-markeringer på høytidsdager obligatoriske.

• 1945 (våren) – Full mobilisering av Hird og Statspolitiet: Planlagt maktbruk mot motstandsfolk og befolkningen ved tysk tilbaketrekning, men kapitulasjonen kommer før det settes i verk.