METALLSØKING SOM HOBBY

Metallsøking som hobby, artikkel av: Stian Ludvigsen.

For en del år siden kjøpte jeg en metallsøker, og det har jeg aldri angret på. Jeg har ikke oversikt over hvor mange mynter, kniver, patroner, hestesko og annet metall jeg har gravd opp fra nærmiljøet. Mange har lyst til å begynne med denne hobbyen, og andre har en metallsøker stående å støve ned innerst i skapet. For å komme i gang med metallsøking har jeg laget denne artikkelen som tar for seg hvordan du kan oppnå gode resultater med metallsøker. Uten resultater går de fleste lei og legger metallsøkeren på hylla.

 

 
METALLSØKER FUNN
 
Hestesko, kniver, mynter, prosjektiler, patroner, og andre småting som er mistet ved et gammelt veifar. Funnene vitner om at den bortglemte vegen en gang var en travel trafikkert gjennomfarts- åre.
Foto: Stian Ludvigsen
 

 

Hva trenger du for å komme i gang med metallsøker? Du trenger i all hovedsak en metallsøker og litt graveredskap. Men enkelte ting kan være en stor fordel å ha i tillegg. Hvis du er i startfasen så ikke strev med å skaffe alt utstyr med en gang, ta det litt om gangen, det blir det lettere økonomisk. Det er viktig å huske at billig, ikke alltid er det samme som å spare penger. Hvis du kjøper en metallsøker av dårlig kvalitet er sjansen stor for at du bytter den innen kort tid, eller gi opp hele metallsøkingen. Du behøver heller ikke ha den dyreste søkeren, en god metallsøker som finner det meste får du fra kr. 2500. I tillegg kan det være kjekt og ha en liten finlokaliserings-probe. Dette er et hendig lite verktøy som hjelper deg med å finlokalisere gjenstanden etter at du har fått utslag på metallsøkeren din. En billig probe kan gjøre jobben godt.

Når det gjelder grave redskap bruker jeg litt forskjellig, men kniv er alltid nødvendig. Det er normalt kutyme å skjærer en firkant rundt funnstedet og løfter av ”gresslokket” før hullet graves. Etterpå fylles hullet igjen og ”gresslokket” settes tilbake. Da skader du ikke funnstedet med masse hull. Det er viktig å utviser slike hensyn, det gjør det lettere og holde på med denne hobbyen. Tommelfingerregelen er at funnstedet ikke skal være synlig når du er ferdig. Bruk en liten spade eller krafse til å grave selve hullet, som regel er en liten krafse det mest effektiv. Unntaket er selvfølgelig hvis du leter etter mynter på stranda, da kan en sand sil være det beste.

 

 
GAMMEL KNIV
 
Gammel håndsmidd kniv som er funnet i 15 cm dyp jord ved en gammel boplass i Hortens distriktet. Alder på kniven er ukjent. Kniven er slank og lekker, total lengde er 21. cm. Alt treverk er borte for mange år siden.
Foto: Stian Ludvigsen
 

 

Hvor skal du lete? Det er nødvendig å tenke igjennom hva du ønsker å finne før du bestemmer deg for hvor du skal lete. Når du vet hva du ønsker å finne kan du begynne å samle informasjon om mulige funnsteder. For eksempel inneholder steder som det har vært krigshandlinger og militær virksomhet masse etterlatenskaper. Personlig går jeg ikke ut og søker på måfå, jeg finner alltid informasjon om funnstedet på forhånd. Dette er viktig hvis du skal få et bra resultat. Bruk mørke vinterkvelder til å lete på internett og granske lokalhistoriske bøker. Områder med mye moderne forurensning (flaskekorker, sølvpapir og lignende) må du unngå. Søket blir vesentlig mer spennende når slipper å grave opp massevis av søppel. Her må jeg også få legge til at det er god skikk og bruk å ta med seg søppel som graves opp. Det er veldig fint å slippe å få metallutslag på søpla flere ganger, dessuten blir det renere i naturen. Ta derfor med en liten pose til søppel.

Gamle stier og veifar i skogen kan være meget spennende. Akkurat som i dag så mistet folk småting langs veien i gamle dager. De vanligste funnene er hesteskonagler, men det dukker alltid opp en og annen gammel mynt. Selv har jeg funnet mange mynter fra 1700-1800 tallet på ved å lete med metallsøker på gamle stier i skogen.

Husk at de fleste metallgjenstander som ikke ligger i dyp jord ruster eller forringes fort. Det er derfor en forutsetning for å finne gamle funn at jordmonnet er godt. På fjellknauser og steder med lite jord over grunnfjellet finner du ikke gamle funn.

 

 
GAMELT VEIFAR
 
Ensomt og forlatt ligger gamle veifar som forbinner forlatte boplasser sammen. Kanten på veien er forsterket for å tåle belastningen fra hest og kjerre. Boplassen som denne veien fører til ble fraflyttet på slutten av 1800 tallet.
Foto: Stian Ludvigsen
 

 

Ønsker du og finne gammel reddskap hestesko og mynt er gamle tufter (boplasser) et godt sted å lete. Dette finnes i de fleste skoger langs kysten på Østlandet. Boplassene er ofte glemt for lenge siden og har få synlige spor. Men under bakken er det fult av gamle etterlatenskaper fra en svunnen tid. Hvis mennesker har bodd en plass i flere generasjoner er det garantert mange etterlatenskaper i jorden. En gammel tufte kan ofte ses som et hull i bakken med steiner omkring. Dette er restene etter jordkjelleren under huset og steinene som tømmerhuset var bygd på. Jeg anbefaler i slike tilfeller og utvide søket 30-50 meter i alle retninger rundt boplassen. Det er ofte vanskelig å finne gamle boplasser, så god og sikker forhåndsinformasjon er viktig. Husk at folk og fe var avhengig av vann, derfor må det være en vannkilde, elv, innsjø, eller brønn i nærheten av en gammel boplass. En gammel brønn er et veldig avslørende og sikkert spor på menneskelig aktivitet. Et annet spor kan være stier som er forsterket med stein så ikke stien skal rase ut når hesten går der, eller veier med dype spor i midten etter hesten. Dette indikerer at veien er brukt i gamle dager. Disse gamle veiene gikk fra gård til gård, så en boplass langs en slikt veifar er sannsynlig.

 

 
GAMMEL BRØNN
 
En gammel brønn som ligger forlatt i et  skogholdt på Horten. Brønnen er mest sannsynlig steinsatt i siste halvdel av 1800 tallet, og er et uomtvistelig bevis på menneskelig aktivitet.
Foto: Stian Ludvigsen
 

 

Hvis du ønsker og finne militære/krigshistoriske etterlatenskaper så begynner turen foran datamaskinen. Finn informasjon om ditt nærmiljø. Det finnes mange internettforum som kan bidra med informasjon, derfor kan det være lurt å registrere seg i et forum. Hvor var det militære stillinger? Hva skulle forsvares? Hvor kommer fienden fra? Ja det er viktig og ha en del svar før du går ut. Det kan lønne seg på settes seg godt inn i krigsstrategi, da kan du ”lese” terrenget bedre, og funnene blir lettere og oppdage. Husk at de fleste militære leire har øvelsesområder, her kan mange interessante funn gjøres. Øvelsesområde ligger som regel i nærheten av leiren. Et eksempel på dette er Hortens skogen på Karljohansvern, noen få hundre meter fra kasernene. Her hadde marinen øvelser på 1800 tallet, og i dag er området bare skog. For noen år siden kunne man finne etterlatenskaper her bare ved i kikke nøye med det blotte øye. Rundt stammen til de gamle bøketrærne lå det patronhylser fra 1800 tallet. Soldatene har simulert krig og søkte dekning bak trær og store steiner, funnene var ganske hyppige. I dag er de fleste funnene borte på Karljohansvern, men lignende steder finnes fortsatt. Du kan også se etter gamle skyttergraver, disse ligner utørkede bekker som går i sikksakk mønster. Jeg må understreke at det er viktig å utvise varsomhet. I all hovedsak anbefaler jeg kun eldre øvelsesområder som ikke har vært i bruk på lang tid. For eksempel øvelsesområde fra mobiliseringen mot svenskene i 1905 eller eldre. Nyere bunkerser inneholder mye armeringsjern så det er upraktisk med metallsøker, dessuten kan nyere stillinger være direkte farlig, styr unna!

 

 
GAMLE PROSJEKTILER
 
Gamle bly prosjektiler og bly segl som er funnet ved et forlatt militært øvelsesområde. De eldste prosjektilene er muskettkuler til munnladergevær.
Foto: Stian Ludvigsen
 

 

Ønsker du å finne smykker og småmynt så anbefaler jeg å lete på badestranda. Dette er et sikkert og morsomt funnsted. Det skal sies at smykker hører til sjeldenheten, men småmynt er veldig vanlig. Her kan det også være morsomt for barn å være med. Badestranda er best på kvelden etter en lang og solfylt dag. Del inn stranda i soner og søk systematisk gjennom hele, du finner garantert småpenger.

Lover og regler. Husk å undersøke om du har lov til å søke/grave på det område du har tenkt å lete. Her er det spesielt viktig og ta hensyn til vern og freding av kulturminner. Hvis du ikke selv er grunneier bør du prøve å inngå en fast avtale med en grunneier. Det er det letteste, da slipper du og spørre hver gang du skal på tur. Husk også at det er innleveringsplikt på alle løse kulturminner fra før 1537, og mynter fra før år 1650. Hvis du her i tvil om en gjenstand er innleveringspliktig bør du ta kontakt med Kulturhistorisk Museum i Oslo eller Universitetets myntkabinett i Oslo.

Oppsummering:

Hvordan finne en gammel boplass?
1) Finn sikker informasjon på internett og i lokalhistoriske bøker (for eksempel bygdebok).
2) Let etter veier og stier som har spor etter hest og kjerre.
3) Let ved bønner eller andre vannkilder.
4) Se etter gamle dyrkningsspor i terrenget. Husk at det var vanlig å bruke torv som brensel i gamle dager. Myrer som er høstet for torv kan lett forveksles med gamle dyrkningsspor.
5) Let etter jordkjeller (ses kun som et hull i bakken).

Hvordan finne militære/krigshistoriske etterlatenskaper?
1) Finn sikker informasjon om den militære virksomheten i ditt nærmiljø, eventuelt registrere seg på et internettforum for å få hjelp.
2) Tilegne deg kunnskap om militær strategi, da ”leser” du terrenget bedre.
3) Søk i områder ved gamle militær forlegninger, finn øvelsesområder.
4) Se etter gamle skyttergraver (ligner utørkede bekker i sikksakk mønster).

Hvordan finne smykker og småmynter?
1) Let på badestranda etter varme dager.
2) Del badestranda inn i soner og søk systematisk.
3) Bruk sand sil!

Linker til andre detektor relaterte nettsider:

Norges Metallsøkerforening - http://www.nmf.nu

Dereks Militaria, om metallsøking - http://www.dereksmilitaria.no/metallsking-p0

Metallsøker import, Askim - http://www.metallsoker.no

Metallsøkereksperten - http://www.schau.no/metallsoker

Eskeland Electronics AS - http://www.detektor.no
 

Publisert desember 2009, av Stian Ludvigsen.

 

 

TIL ARTIKLER