Festningsverk.no

Festningsverk.no

Våre nyheter på Youtube

109 videos 1211802 views 15200 subscribers
Festningsverk Militærhistorie
Dette er en militærhistorisk Youtube kanal som er tilknyttet nettstedet www.festningsverk.no. Her publiseres regelmessig videoblogger fra militærhistoriske turer, og historier fra andre verdenskrig. Historiene fra 1940-1945 er laget for å brukes til undervisning i skolen, og for å kunne formidle norsk okkupasjonshistorie til nye generasjoner. Du finner også videosnutter fra militære forsvarsverk, originalbilder fra Norge 1940-1945, og annet militær historisk stoff. Har du informasjon eller tilbakemeldinger, er det hyggelig om du bruker kommentarfeltet. Følg med, siden oppdateres regelmessig. Abonner gjerne på Youtube kanalen.
Uploads
  • Krigshistorie 1940-1945 (vlog)
  • Militærhistoriske turer (vlog)
  • Militære museum
  • Promo video
  • Falkensten i Horten
  • Torp militære flystasjon
  • Nyhetsklipp fra 1940-1945
  • Historie i bilder
  • Festninger, fort og militære anlegg
  • Anlegg oppført av tyskerne 1940-1945
  • Foto fra andre verdenskrig 1940-1945
Vardås fort, tyskernes gigantkanoner på Nøtterøy19:22

Vardås fort, tyskernes gigantkanoner på Nøtterøy

11.02.2023
På Vardås på Nøtterøy bygget tyskerne et gigantisk kanonbatteri. Her skulle de allierte stoppes hvis de forsøkte å trenge inn i Oslofjorden. Arbeidet startet i mars 1944, og pågikk dag og natt frem til Tyskland kapitulerte 8. mai 1945. Like i nærheten anla tyskerne en stor krigsfangeleir med over 900 sovjetiske krigsfanger. Fangene ble brukt som slaver under særdeles vanskelige forhold, mange led av sykdom og sult. De fangene som var for svake til å arbeide, ble sendt til Mellom Bolerne for å dø. Dette er de største kanonene som noen gang har stått på Østlandet i Norge. På Vardås står det fortsatt gravstøtter i skogen og graffiti etter krigsfangene i sementen. Anlegget består av en mengde tunneler og tre gigantiske kanonstillinger. Hele området bærer preg av den tyske aktiviteten som var her i krigens siste dager på Nøtterøy. Kilder: Nøtterøy Historielag: https://www.notteroyhistorielag.no/... Informasjonsplakater som står oppført på stedet. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: TIKTOK: https://www.tiktok.com/@festningsve... FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... WEB: http://festningsverk.no
7055
621
78
Feldmann-saken15:42

Feldmann-saken

22.07.2022
Den 27. oktober 1942 ble et jødisk ektepar drept under flukten til Sverige. Drapsmennene var to norske grenseloser som skulle hjelpe dem til friheten. Verdisakene til ekteparet behold grenselosene, før de dumpet de likene i Skrikerudtjernet i Trøgstad. Etter andre verdenskrig tilsto grenselosene at de hadde drept ekteparet og beholdt verdisakene. Under rettssaken i 1947 ble begge gjerningsmennene frikjent for drap og tyveri. Dommen skapte store reaksjoner, også blant andre motstandsmenn og grenseloser. Stor takk til Mats Tangestuen ved Jødisk museum i Oslo for informasjon og veiledning til denne produksjonen. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: TIKTOK: https://www.tiktok.com/@festningsve... FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... WEB: http://festningsverk.no Feldmann-saken var en dramatisk episode i Norge under andre verdenskrig, der det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann i 1942 var på flukt til Sverige, men ble drept av de to grenselosene som skulle frakte dem over. Losene fjernet verdisaker fra likene som deretter ble dumpet i Skriktjern i Trøgstad. Året etter fløt likene opp og saken ble kjent. Etter krigen ble grenselosene anklaget for drap, men frikjent (de ble dømt for underslag). Årsaken til frifinnelsen var at de hevdet at drapene var begått for å hindre avsløring av fluktrutene og organiseringen av grenselosene i distriktet. Saken vakte voldsom oppsikt, og interessen ble fornyet med Sigurd Senjes dokumentarroman Ekko fra Skriktjenn (1982), som også ble filmatisert i 1987 av Bente Erichsen med tittelen Over grensen. Kilde: Link: https://snl.no/Feldmann-saken Boken: Ekko fra Skriktjern, av Sigurd Senje. Jødisk Museum i Oslo Link: https://www.snublestein.no/p=125/ Link: https://www.snublestein.no/p=124/ Link: https://www.snublestein.no/p=123/ Bilder/film/illustrasjoner: Jødiske museum i Oslo Riksarkivet Forsvarets historiske filmarkiv Filmavisen.
9596
745
110
Frigjøringen 194515:10

Frigjøringen 1945

07.05.2022
Frigjøringen 1945 var den største festen gjennom all tid for de aller fleste nordmenn. Etter fem år med krig og rasjonering, kapitulerte tyskerne og Norge ble atter fritt. Samtidig som det pågikk en endeløs feiring, begynte arbeid med å straffeforfølge de som hadde samarbeidet med tyskerne. Vidkun Quisling overgav seg den 8. mai 1945 på trappa til Oslo politistasjon i Møllergata nr 19. Sammen med 24 andre nordmenn ble han henrettet for sitt landsforræderi. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: TIKTOK: https://www.tiktok.com/@festningsve... FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... WEB: http://festningsverk.no Den tyske føreren, Adolf Hitler, begikk selvmord 30. april 1945. Det nye statsoverhodet, storadmiral Karl Dönitz, ønsket en rask slutt på krigen. Natten mellom 6. og 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst på alle fronter. Ingen kunne på forhånd si hvordan de 350 000 tyske soldatene i Norge ville reagere. Ville de følge ordren fra Dönitz om å overgi seg eller forsøke å klore seg fast i sin «Festung Norwegen»? Rikskommissær Josef Terboven var lenge innstilt på å kjempe videre. Han måtte imidlertid oppgi kamplinjen etter et møte med Dönitz i Flensburg 3. mai. Dönitz kan likevel ikke ha følt seg trygg på Terboven: Han ble avsatt fire dager senere og tok deretter sitt eget liv. General Franz Böhme ble dermed den øverste representant for tyske myndigheter på norsk jord. Han var mest opptatt av å få til en «ærefull avmarsj» for sine tropper hjem til Tyskland. Om ettermiddagen 8. mai landet den allierte militærkommisjonen på Fornebu under ledelse av brigader R. Hilton. Ved ellevetiden samme kveld overrakte Hilton kapitulasjonsdiktatet til general Böhme på Lillehammer. Tyskerne skulle avvæpnes, interneres i leire og etter hvert transporteres til Tyskland som krigsfanger. Det ville ikke bli noen ærefull avmarsj. Våpenstillstanden trådte offisielt i kraft fra kl. 24.00 den 8. mai. Mange steder hadde hjemmestyrkene allerede inntatt sine posisjoner, men hovedframrykkingen skjedde natten til 9. mai. Den morgenen gjenopptok NRK sine frie radiosendinger. Mens folk jublet i gatene, viftet med norske flagg og kastet de forhatte blendingsgardinene på bålet, begynte hjemmestyrkene å arrestere nazister, torturister, angivere og andre av fiendens medløpere. Norske jenter som hadde innledet kjærlighetsforhold til tyske soldater, ble trakassert og internert. Arrestasjonene var startskuddet til et storstilt rettsoppgjør som skulle bli krevende og omstridt, men som i ettertid er blitt stående som alt i alt «rettferdig, men strengt». Maidagene 1945 ble en uforglemmelig folkefest for den delen av befolkningen som hadde avvist nazismen. Feiringen nådde et foreløpig klimaks da kronprins Olav kom til Oslo den 13. mai sammen med allierte og norske militære sjefer samt fem statsråder fra London-regjeringen. Kilde: https://www.norgeshistorie.no https://snl.no Filmavisen De Dødsdømte, av forfatter Asbjørn Jaklin Frigjøringen i bilder, av forfatter Yngvar Ustvedt
8324
712
83
Dagen kongen kom tilbake17:20

Dagen kongen kom tilbake

26.02.2022
Den 7. juni 1945 kom Kong Haakon tilbake etter fem år i eksil i England, dagen står som en milepæl i norsk historie. Når skipet med kongen kom seilende inn Oslofjorden, ble det møtt av hundrevis av småbåter, pyntet med norske flagg og bjørkeris. I Oslo sentrum ventet over 400.000 personer for å hylle kongen som aldri ga etter for det tyske diktaturet. Dette er historien om tidenes største seiersparade i Norge. Sivil myndighet ble denne dagen overført til norske statsmakter, etter fem år med tysk okkupasjon. Under den tyske okkupasjonen i Norge, var Kong Haakon et samlende symbol på motstand og frihet. Hans radiotaler og standhaftighet holdt motet oppe på de som kjempet mot det tyske diktaturet i hjemlandet. Datoen for hjemkomsten var ikke tilfeldig valgt. Det var på dagen fem år siden Konge og Kronprins måtte forlate Norge med den britiske krysseren Devonshire og sette kurs for England. Kong Haakons hjemkomst den 7. juni var kulminasjonen og toppunktet i rekken festdager under freden 1945. Politiet anslo folkemengden i Oslo sentrum over 400.000 denne dagen. Dette er historien om kongens hjemkomst. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... Kilder: https://www.kongehuset.no Oslogjengen, Jan Christensen Filmavisen Forsvarets historiske filmarkiv
7445
541
67
Oslogjengen sprenger NSB sitt bygg12:51

Oslogjengen sprenger NSB sitt bygg

23.01.2022
Den 14. mars 1945 ble NSB sitt administrasjonsbygg ved Jernbanetorget i Oslo sprengt i luften. Aksjonen ble gjennomført av Oslogjengen (Milorg), under ledelse av Gunnar Sønsteby. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Dette var en del av "Operasjon Betongblanding", som var den mest omfattende sabotasjeaksjon i Norge under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten disponerte flere etasjer i bygget, og fra disse kontorene koordinerte tyskerne transporten av soldater til fronten. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... OM OSLOGJENGEN: «Oslogjengen», SOE (Special Operations Executive), Milorgs aksjonsgruppe i Oslo 1944–45 som drev sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Gruppen som var en del av Kompani Linge, samarbeidet tett med Milorgs sentrale ledelse. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret i Akersgata 55 19. mai 1944, sprengning av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten i «Norske Folk-bygget, Grensen 17, 3. og 6. juni 1944, sprengning av flydeler i bussgarasjen i Moldegata på Bjølsen 13. august 1944 og sprengningen av NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget 14. mars 1945. 2. mai 1945 sikret gruppen seg Politi- og Justisdepartementets arkiver, slik at de ikke skulle bli ødelagt. I frigjøringsdagene hadde Oslogjengen vaktoppdrag for kongefamilien. Leder for Oslogjengen var Gunnar Sønsteby (1918–2012), medlemmene var for øvrig var Max Manus (1914–96), William Houlder (1917–84), Gregers Gram (1917–44), Arthur Pevik (1915–74), Edvard Tallaksen (1918–44), Tor Greiner Stenersen (1917–44), Andreas Aubert (1910–56), Henrik Hop (1918–88), Viggo Axelsen (1912–82), Martin Olsen (1920–79) og Birger Rasmussen (1920–2007). Tor Stenersen ble såret i kamp med Gestapo 13. desember 1943, ble dømt til døden og satt fengslet på Akershus. Etter et fluktforsøk ble han torturert og henretet 1. april 1944. Ved Olaf Ryes plass lå det til 1977 lå en eldre leiegård med Plasskafeen i første etasje. Her ble Gregers Gram og Edvard Tallaksen lurt i et bakhold av Gestapo 13. november 1944. Under skuddvekslingen som oppstod, ble Edvard Tallaksen alvorlig såret og Gregers Gram drept. Tallaksen ble fraktet til Akershus, der han etter tortur tok sitt eget liv. På veggen ved Markveien 35 står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om denne hendelsen. KILDER: Ottar Samuelsen, "Det var her det skjedde": https://dinamoforlag.no/utgivelse/d... https://snl.no/Oslogjengen Oslo Byleksikon: https://www.oslobyleksikon.no/ Gunnar Sønsteby, "Rapport fra no 24": https://www.bokkilden.no/andre-verd... Forsvarets Historiske Filmarkiv: https://www.youtube.com/watch?v=hi_...
13545
774
83
Flukten til Sverige23:33

Flukten til Sverige

01.01.2022
Under andre verdenskrig flyktet 50.000 nordmenn til Sverige. Med fare for å bli drept, fikk flyktningene hjelp av lokale grenseloser og medhjelpere. Langs hele grensen jaget norsk grensepoliti og tyskerne utrettelig etter flyktningene. I denne filmen følger jeg i flyktningenes fotspor, og ser på mange autentiske bilder fra en tysk politimann som var stasjonert i grensbygda Ørje. Det er registrert over 120 flyktningruter som var i bruk over flere år, fra Iddefjorden i Østfold til Varangerhalvøya i Finnmark. Det er registrert 29 grenseloser falt, ble henrettet eller døde i fangenskap, mens 55 hjelpere fikk samme skjebne. Grenselosene var utsatt for uvanlige fysiske og psykiske påkjenninger, ofte i lange tidsrom. Trolig var over 1000 personer involvert, mange av dem ungdommer. Grenselosene var en del av motstandskampen i Norge. Denne filmen er laget for å hedre de som hjalp norske flyktninger til Sverige under andre verdenskrig. En viss andel av de sivile flyktningene fikk bo hos slekt og venner i Sverige, men det var de svenske myndighetene som sørget for det store flertallet av flyktningene. En rekke mindre forlegninger ble opprettet i skoler, forsamlingshus og herberger for å ta seg av de nødvendige oppgavene tilknyttet flyktningenes opphold. I denne første fasen i 1940 kan man ikke si at det var etablert noe egentlig mottaksapparat, og mye av hjelpearbeidet måtte improviseres. Fra sommeren 1944 nådde både den organiserte og uorganiserte flyktningtrafikken sitt største omfang. I august dette året krysset over 2000 flyktninger grensen, og antallet holdt seg på over 2000 hver måned resten av krigen. Totalt flyktet 16 000 nordmenn til Sverige i 1944, og dette var dobbelt så mange som i 1942 FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... Kilder: Kulturminner langs Haldenkanalen, Grethe Brustad Nilsen. Ørje et historisk blikk på slusebyen, Grethe Brustad Nilsen. Grenseboerne, Thor Krog. https://snl.no/grenselos
24214
871
117
Filipstadeksplosjonen15:18

Filipstadeksplosjonen

21.11.2021
Den 19. desember 1943 skjedde den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge. Den første eksplosjonen oppstod under lossing av ammunisjon fra det tyske lasteskipet «D/S Selma», klokken 14.45. Den ble etterfulgt av flere, og utover ettermiddagen eksploderte flere hundre tonn geværammunisjon, maskingeværammunisjon, håndgranater og granater av ganske grovt kaliber, noe som førte til enorme ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere ble drept momentant. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, av svømmestadionet stod bare stupetårnet igjen, og de voldsomme brannene spredte seg etter hvert til bebyggelsen på Framnes og Skillebekk. Leiegårdene langs Munkedamsveien like innenfor så etterpå ut som bomberuiner, og etter krigen ble de erstattet av moderne boligblokker. 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet, 97 leiligheter ble utbrent, vindusruter ble knust over hele byen, til sammen ble ca. 90 000 m2 vindusglass i ca. 1600 eiendommer knust, og til og med langt inne i Nordmarka merket man eksplosjonen. 29 bygninger ble totalskadet, hvorav 14 lagerskur. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... KILDER: https://oslobyleksikon.no/side/Fili... https://snl.no/Filipstadeksplosjone... https://www.abcnyheter.no/nyheter/2...
11237
619
54
Gestapohuset og Espeland fangeleir17:37

Gestapohuset og Espeland fangeleir

05.09.2021
Under andre verdenskrig ble mange nordmenn utsatt for grov tortur på Gestapohuset i Bergen. Flere kastet seg ut i fra vinduet rett i døden for å slippe unna Gestapo. Etter forferdelige avhør og grusom behandling, ble de overført til Espeland fangeleir. I løpet av okkupasjonsårene satt over 2000 nordmenn fengslet her. Dette er en brutal sann historie fra fra Bergen under andre verdenskrig. LINK TIL GESTAPOMUSEET: http://www.gestapomuseet.no/norsk LINK TIL ESPELAND FANGELEIR: https://www.espeland-fangeleir.no Gestapomuséet er et museum under utvikling og driftes i dag på frivillig basis av Gestapomuséets forening. Museumslokalene befinner seg i 4. etg. i Veiten 3. Espeland fangeleir er Norges enste bevarte fangeleir og drives av Stiftelsen Espeland fangeleir. Leiren er i så måte en helt unik opplevelse og er åpen for publikum. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... GESTAPOHUSET: Gestapohuset eller «Skrekkens hus» som det også kalles på folkemunne ligger i hjertet av Bergen sentrum, like ved Den Nationale Scene. Gestapo var, som del av det tyske sikkerhets-politiet (Sipo), den mest kjente tyske politiavdelingen, og ble et symbol på okkupasjonsmaktens brutalitet under 2. verdenskrig med sin bruk av tortur. I Gestapohuset finnes autentiske fangeceller bevart. Cellene er enestående i sitt slag. Fra gulv til tak kan man se inskripsjoner risset inn av fanger som satt der både som politiske fanger under krigen, men også av landssvikfanger og av krigsforbrytere etter krigen. Flere nordmenn kastet seg ut av vinduet for å slippe unna de brutale avhørene. I dag holder Gestapomuseet til i lokalene. Museet er er et høyteknologisk formidlingssenter som tar deg med i den nazistiske ideologiens menneskesyn og brutale uttrykk. Museet forteller om menneskelig lidelse, brutalitet og håp. På interaktive skjermer kan du følge fangenes reise og annen informasjon som fangenes og torturistenes egne beretninger slik de ble gitt i politiavhør etter krigen. ESPELAND FANGELEIR: Dette var en tysk fangeleir, som offisielt hetende Espeland Polizeihäftlingslager. Leiren ble brukt som fengsel for politiske fanger i vestlandsregionen fra januar 1943 til 9. mai 1945. Den lå utenfor Bergen og var i sin tid en av Sipo og SDs fire fangeleirer i Norge, sammen med Tromsdalen, Falstad og Grini. Ferdig utbygd hadde fangeleiren en kapasitet på rundt 380 fanger. Gjennom sine over to år i drift huset den totalt 2026 fanger, hvorav hundre utenlandske. I januar 1943 flyttet fanger inn i den første mannskapsbrakken på Espeland. Ytterligere to brakker stod ferdig henholdsvis i februar og juli det året. Det fantes på det tidspunktet også en boligbrakke for vaktmannskapene, samt en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. En enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt i august 1943. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Da utbyggingsarbeidene ble avsluttet måneden etter, hadde leirens fasiliteter også blitt supplert med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Espeland tjente som en forlengelse av Bergen kretsfengsel, siden Sipos kapasitet der var sterkt begrenset. Leiren fungerte som oppbevarings- og disiplineringsanstalt for Sipo og SDs fanger, som med unntak av noen få kriminelle var politiske fanger. Hensikten var å holde fangene der for et kortere tidsrom. Noen ble løslatt fordi Sipo og SD ikke fant bevisgrunnlag for å holde dem videre fengslet, mens andre slapp ut fordi disiplineringen ble antatt å ha vart tilstrekkelig lenge. 627 fanger ble etter hvert overført til Grini fangeleir, som var innrettet for langtidsopphold, i tillegg til å være gjennomgangsleir for de mange som med tiden var tenkt videresendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Sipo og SDs tilstedeværelse i fangeleiren begrenset seg til et fåtalls menn på ledernivå, slik som leirkommandanten, forpleiningssjef, arbeidsinnsatssjef og sjefen for kvinneavdelingen. Vaktene kom fra et politivaktkompani fra det tyske ordenspolitiet (Ordnungspolizei). Fem fanger døde under oppholdet i fangeleiren. (Kilde vedrørende Espeland Fangeleir: https://snl.no/Espeland_fangeleir)
23597
1155
129
Bombeangrepet på Laksevåg13:26

Bombeangrepet på Laksevåg

27.07.2021
Etter bombeangrepet på Laksevåg den 4. oktober 1944, lå det lik i alle ruinene. Holen skole ble truffet, og flere skoleklasser ble utslettet. Dette er historien om bombeangrepet som tok fleste sivile nordmenn under andre verdenskrig. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... Bergenhus Festningsmuseeum: http://www.forsvaretsmuseer.no/Berg... Etter invasjonen i Normandie 6. juni 1944, ble tyskernes ubåthavn og -bunker i Nordrevågen på Laksevåg en sentral base for det tyske ubåtvåpen. Fra alliert side ble det derfor et prioritert mål å sette denne basen ut av drift. Den 11. september 1944 klarte man å senke flytedokken utenfor Sørevågen. Nå stod utbåtbunkeren og Danziger Werft i Nordrevågen og utover Laksevågneset for tur. 3. oktober sendte britene et Mosquito rekognoseringsfly over området. Bildene det tok, ble brukt i forberedelsene til angrepet dagen etter. Tidlig om morgenen onsdag 4. oktober 1944 gikk 152 fly på vingene fra flyplasser på Englands østkyst. Flystyrken bestod av 93 Halifax og 47 Lancaster bombefly samt 12 Mosquitos til støtte - med et totalt mannskap på 1.004. Kl. 09.05 lød det forvarsel om flyangrep over Bergen og Laksevåg. Og bare fem minutter seinere lød sirenene som varslet flyangrep. Innen et kvarter var gått, hadde de første bombene falt mot målet i Nordrevågen. Men den store røykutviklingen fra bombenedslagene, gjorde det snart vanskelig å skjelne målet fra annen bebyggelse. Når det i tillegg ble bombet fra stor høyde, ble resultatet der etter. Da sirenene varslet "Faren over" kl. 10.10 denne formiddagen, var Laksevåg forvandlet til et inferno. Det brant overalt og mange bygninger var helt eller delvis raserte. Den største tragedien inntraff på Holen skole ved Kringsjåveien, bare et par steinkast fra ubåtbunkeren. Hele tre bomber traff skolebygningens sørlige halvdel. I kjelleren under der bombene traff, var det stuet inn to gutteklasser med sine lærere samt personell fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Det tok mange dager å grave fram likene fra den rykende ruinhaugen. Da de siste var funnet, kunne man konstatere at det på Holen skole omkom 61 elever, to lærere, en vaktmester og 16 fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. I tillegg ble noen skoleelever, en lærer og noen andre barn drept i deres hjem. På vestsiden av Nordrevågen lå Kleivdals lærfabrikk. Her hadde arbeiderne gått i tilfluktsrommet. Men også dette fikk fulltreffere. Resultatet ble 36 drepte. Fulltreffere fikk også tilfluktsrommet til Bernt Iversen & Søns fabrikk. Der omkom det 11 personer. Men det var lik i alle ruiner - og ruiner var det nok av på Laksevåg denne dagen. Særlig ille rasert ble bebyggelsen fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. Men også inne i Kringsjåveien ved Sørevågen og fra Nygårdsvik til Nygård falt det mange bomber som raserte deler av begyggelsen. Da man en ukes tid etter angrepet kunne oppsummere antall døde, var tallet kommet opp i 193 sivile. Halvparten av disse var kvinner og barn. I tillegg var en rekke mennesker blitt skadd, mange for resten av livet. Også en del tyske soldater og trolig også russiske slavarbeidere døde i angrepet. Men antallet slike er det vanskelig å finne ut av. Straks etter tragedien på Laksevåg, ble det satt i gang evakuering av barn fra bygda. I flokk og følge ble store og små sendt av gårde til kjente og ukjente "på landet". Flere av dem havnet helt oppe i Nordfjord hos gode hjelpere. Hvordan de følte det da de måtte reise med en lapp rundt halsen fra det som var igjen av familien sin, kan vanskelig beskrives. Men selv i dag sliter mange av dem med traumer etter det som da skjedde. Angrepet 4. oktober 1944 førte til store materielle skader i Laksevåg. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og branner, mens ca. 160 hus ble delvis skadd. Både BMV, Bernt Iversen & Søn og Norsk Blikkvalseverk ble sterkt skadd. Kleivdals lærfabrikk, derimot, var det ingen ting igjen av. Dette førte til at store deler av Laksevåg ble mer eller mindre fraflyttet den første tiden etter angrepet. Det igjen gjorde at ingen mennesker der ute ble drept i det neste flyangrepet mot ubåtbunkeren. Det kom allerede 29. oktober s.å. Da var det særlig Nøstet i Bergen som ble rammet. Men det er en annen historie. Kilde: https://digitaltmuseum.no/021085947...
13651
770
113
Grini Fangeleir 1941-194515:55

Grini Fangeleir 1941-1945

03.07.2021
Over 20.000 mennesker satt fengslet på Grini fangeleir under andre verdenskrig. Flere hundre mistet livet som et resultat av henrettelser og deportasjon. Etter brutale avhører på Victoria Terrasse, ble fangene ofte sendt til Grini. Flere fanger mistet livet under tortur og misshandel, mange fikk varige skader. De aller fleste som satt på Grini var nordmenn, men det var 18 kjente nasjonaliteter blant de 20.000 fangene. I denne videobloggen besøker jeg en autentisk brakke fra Grine fangeleir. Flere steder på brakka har fanger skrevet inn navn og fangenummer. Jeg ser på flere rettersteder i nærheten som ble brukt til å henrette fanger. Det var en sterk og følelsesmessig reise gjennom norsk okkupasjonshistorie. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... GRINIMUSEET: https://mia.no/grinimuseet OM GRINI: Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.​ Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner. I den første tiden satt det omtrent bare politiske fanger på Grini, men etter hvert kom det inn mange som var arrestert for kriminelle handlinger og prostituerte. Her satt også professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser. Til sammen i krigsårene satt nesten 20 000 personer på Grini, hvorav 2000 var kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner (flest polakker, sovjetere og franskmenn) var representert i løpet av krigsårene. På Grini satt mange ledende politikere og kulturpersonligheter, og de kontakter som ble knyttet der, fikk betydning for den senere politiske utvikling i Norge. Foruten vaktkompaniene (politisoldater) hadde tyskerne et forholdsvis fåtallig administrasjonspersonale. Den indre administrasjon av leiren ble stort sett utført av de norske fangene som var beskjeftiget i forskjellige verksteder (kalt kommandoer), leirarbeid og et betydelig jordbruk. Kostholdet varierte sterkt og var til tider helt utilstrekkelig. Dårligst var det høsten 1942. Senere ble det noe bedre, men mange fanger led av mangelsykdommer på grunn av ensidig og utilstrekkelig kosthold. Behandlingen av fangene varierte også en del. Særlig sommeren og høsten 1943 var en vanskelig tid med brutal og vilkårlig behandling. Verst var kanskje de jevnlige oppropene til Tysklandstransport - til konsentrasjonsleirene, tortur, sult og kanskje gasskammeret. Alle fanger måtte arbeide. De ble inndelt i forskjellige arbeidskommandoer som fikk høyst ulike oppgaver. Noen kommandoer ble ansatt som gode, andre som dårlige. Fanger som kom til Grini etter månedslange opphold i enecelle på Møllergaten 19, eller etter tortur og mishandling på Victoria Terrasse, ble forsøkt plassert i kommandoer som var gode og hvor de kunne ta seg igjen. "Fallskjermen" var en spesialcelle for døds- og tukthusdømte fanger. Her var køyene i fem etasjer (derav kallenavnet fordi man måtte omtrent ha fallskjerm for å komme ned på gulvet). Fangene ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da "Fallskjermen" ble nedlagt, ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der, ble overført til "Haft", celleavdelingen. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland. Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze. Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel. KILDER: GRINIMUSEET https://mia.no/grinimuseet BOKEN: "DET VAR HER DET SKJEDDE" AV OTTAR SAMUELSEN https://www.bokklubben.no/andre-ver... NORSK FILM: Fra frigjøringsdagene den 8. og 9. mai 1945
30020
1434
159
Angrepet på Kristiansand den 9. april 194020:35

Angrepet på Kristiansand den 9. april 1940

20.06.2021
Den 9. april 1940 våkner innbyggerne i Kristiansand til at fire tyske krigsskip går til angrep på byen. Granatene suste over Odderøya og ned i sentrum, over 200 hus ble ødelagt, mange ble drept og såret. På Odderøya kjemper 175 norske soldater en kamp på liv og død for å hindre tyskerne å erobre byen. Kristiansand var en av byene som opplevde mest dramatikk den dagen krigen kom til Norge. Dette er historien om det tyske angrepet på Kristiansand. I denne videobloggen går jeg gjennom anlegget på Odderøya fort. Fjellanlegget ligger urørt slik det var når forsvaret avviklet sin virksomhet. Store kanon batterier og sterke forsvarsverk vitner om flere hundre år med militær virksomhet på øya. RETTELSE TIL FILMEN: - Det var granat fra krysser Karlsruhe og ikke en bombe fra flyet som traff kirkespiret. - Det var et signalflagg og ikke et orlogsflagg som Odderøya fort feiltolket som et fransk flagg. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... HAUBITZ HALL: https://www.haubitzhall.no/ Første angrep Klokken 05.02 lyder alarmen på Odderøya festning. Kommandanten på festningen, oberstløytnant Ole Arnt Fosby, har bare 175 mann til rådighet og kan ikke bemanne alle kanonene. Det finnes ingen reserver, og flere av mannskapet har ikke vært inne til tjeneste på 20 år. Festningen har ikke effektivt luftvern mot fly og er ikke blitt modernisert siden første verdenskrig. Likevel er festningen forberedt. På bakgrunn av meldingene som har strømmet inn dagen før og i løpet av natten, forventer Fosby et tysk angrep i grålysningen. Ammunisjonen til kanonene er derfor klargjort i løpet av kvelden og natten. Klokken 05.12 beordrer kommandant Fosby varselskudd mot fartøyene. De ukjente skipene stopper ikke, og Odderøya åpner ild med alle tilgjengelige kanoner. De tyske skipene svarer, med intensiv ild. Nøyaktigheten er så som så. Granatene slår ikke bare ned på Odderøya. Enkelte salver treffer Kvadraturen og Grim. Glasskår, trefliser og murstein blir forvandlet til livsfarlige prosjektiler når granatene slår ned i hus og bygninger. Flere sivile blir drept eller såret. Etter omtrent 30 minutters kamp er Rieve nødt til å trekke skipene tilbake. Nedslagene i sjøen begynner å komme ubehagelig nærme, og det er bare et tidsspørsmål før Karlsruhe blir rammet av en fulltreffer. Det vil bety en katastrofe for invasjonsplanene. Flyalarm Like etter at kampen mellom Oddeøya og de tyske skipene starter, lyder flyalarmen. Seks tyske bombefly kommer inn i lav høyde over festningen og byen. Vestre ammunisjonslager på Odderøya blir truffet, og tykk, mørk røyk står mot himmelen. På festningen er flere soldater såret og drept, truffet av splinter og trykkbølger. Ett av flyene blir senere skudd ned og nødlander utenfor Flekkerøy. Besetningen blir reddet. Andre angrep Klokken 06.10 angriper 4. Krigsskipgruppe på nytt. Tross kontinuerlige luftangrep, mangel på personell, utrente mannskaper og stadig teknisk svikt på kanonene, klarer Odderøya å tvinge fartøyene tilbake etter en halvtimes ildgivning. I de to angrepene har festningen avfyrt over 130 skudd. Rieve må igjen trekke skipene sine tilbake, og gruppen legger seg utenfor rekkevidde i farvannet utenfor Oksøy og Grønningen. Tåken kommer drivende innover fjorden og hindrer nye forsøk fra den tyske styrken. Tar feil Rundt klokken 10.00 har tåken lettet i havgapet. Fartøyene kommer nå inn i en ny formasjon. Torpedojagerne og fire motortorpedobåter ligger i tet, så følger Karlsruhe. Dette skaper usikkerhet på Odderøya, og gjennom kikkertene observeres det tyske signalflagget «H» — «Heinz». Signalflagget ligner det til forveksling det franske flagget. Tidligere om morgenen er det sendt ut melding fra Oslo om at engelske og franske styrker ikke skulle beskytes. Nå tror alle på Odderøya at hjelpen er på vei inn fjorden. Sjefen for sjøforsvarsdistriktet, kommandør Severin Edvard Wigers, setter seg i bilen og kjører ned til havnen for å ønske de franske skipene velkommen. Klokken 10.30 klapper motortorpedobåtene til kai på Silokaia, mens to andre skip, Luchs og Seeadler, legger til ved Tollboden. Tyske styrker hopper i land, stormer mot Odderøya, og minutter senere er festningen under tysk kontroll. Odderøya har ingen infanteristyrke som kan forsvare festningen mot angrep fra landsiden. Hakekorsflagget vaier for første gang i Kristiansand. Kilder: https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i... https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i... https://arkivet.no/assets/sider/Kam... https://www.youtube.com/watch?v=4M9...
25142
1119
146
Osvald-gruppa, attentatet på Statspolitiet 1942.16:05

Osvald-gruppa, attentatet på Statspolitiet 1942.

06.06.2021
Den 21. august 1942 gikk Osvald-gruppa til angrep på det nazistiske Statspolitiet i Oslo. Under meget farlige omstendigheter plasserte de en sprengladning i telefonen til torturisten Arne Tofteberg. Når han tidlig om morgenen tok telefonen, eksploderte telefonen og en større ladning gikk av i kontoret hans. Få timer etter ble flere av Osvald-gruppa medlemmer arrestert, de måtte bøte med livet i Trandumskogen noen dager senere. I løpet av krigen utførte Osvald gruppen 110 aksjoner. De var den motstandsgruppen i Norge som tyskerne jaktet mest på. Det var også denne gruppen som hadde de største tapene. I løpet av okkupasjonsårene ble 35 medlemmer av Osvald-gruppa henrettet eller torturert til døde. Etter krigen fikk de ikke medalje eller anerkjennelse for innsatsen. Først i 2015 ble det reist et minnesmerke for motstandsgruppa. Denne videobloggen er dedisert til Osvald-gruppa sine medlemmer. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... OM OSVALDGRUPPEN: Osvaldgruppen var en sabotasjeorganisasjon i Norge under andre verdenskrig. Fra sommeren 1941 og frem til oktober 1944 gjennomførte den omkring 100 aksjoner mot det tyske okkupasjonsregimet. Osvaldgruppen var en del av den kommunistiske motstandsbevegelsen. Osvaldgruppen ble ledet av kommunisten Asbjørn Sunde, hvis dekknavn var Osvald. I løpet av tidsrommet fra juli 1941 til oktober 1944 vet vi med sikkerhet at Osvaldgruppen gjennomførte rundt 100 aksjoner, hvorav drøyt 60 kan regnes som vellykkede, eller delvis vellykkede. Av disse vel 100 aksjonene kan rundt 70 av dem klassifiseres som sabotasjeaksjoner. Det innebærer at de tok sikte på å skade kommunikasjonslinjer og krigsviktige bedrifter, eller å ødelegge NS-myndighetenes arkiver for arbeidsmobilisering og arbeidstjeneste. En klar overvekt av aksjonene ble foretatt i 1943 og 1944, hvorav de fleste mot jernbanelinjer og jernbanebruer. Andre aksjoner dreide seg om likvidasjoner av angivere, samt bankran og innbrudd for anskaffelse av penger, matvarer og rasjoneringskort. Det er vanskelig å anslå det samlede antallet aktive medlemmer av Osvaldgruppen, men trolig lå det på i overkant av 200 kvinner og menn. Dette anslaget omfatter ikke bare sabotører, men også andre aktive medarbeidere i det omkringliggende støtteapparatet på forsynings-, sambands- og etterretningssiden. En rekke av medlemmene hadde også koplinger til andre motstandsorganisasjoner, hvorav en betydelig andel inngikk i andre og mer overgripende deler av den kommunistiske motstandsbevegelsen. Det er blitt hevdet at Osvaldgruppen stod for de fleste sabotasjeaksjonene i Norge under andre verdenskrig. Dette er ikke helt korrekt, for de siste to okkupasjonsårene utførte Milorgs aksjonsgruppe i Oslo (Aks. 13.000) alene 102 rene sabotasjeangrep. Men sett i forhold til antallet sabotører, den primitive utrustningen som sabotørene disponerte, og ikke minste de høyst vanskelige forholdene som Osvaldgruppen opererte under – som pionerer i den hjemlige sabotasjekrigen mot de tyske makthaverne, handler det utvilsomt om et imponerende høyt antall. I et større og mer strategisk perspektiv kan Osvaldgruppens aksjoner best karakteriseres som en rekke av små nålestikk mot den allmektige tyske okkupasjonsmakten. Men denne sabotasjen hadde et langt større skadepotensial, fordi anslagene kunne tenkes å gripe om seg til andre deler av den norske motstandsbevegelsen. Det er heller ingen tvil om at de tyske okkupasjonsmyndighetene brukte relativt store ressurser i jakten på Osvaldgruppens sabotører, og Gestapo måtte til stadighet be tyske militære avdelinger om assistanse til rassiaer, kontroller og vakthold. TRANDUMSKOGEN: Trandumskogen i Ullensaker kommune er i dag et minnested. Totalt ble 194 personer henrettet i området av den tyske okkupasjonsmakten. 173 norske statsborgere, 15 russere og 6 briter mistet livet her. De døde ble lagt i massegraver på stedet de ble skutt, men ble etter krigens slutt identifisert og flyttet til sine hjemsteder. KILDER TIL VIDEOBLOGGEN: DET VAR HER DET SKJEDDET, OTTAR SAMUELSEN: https://www.ark.no/boker/Ottar-Samu... STORE NORSKE LEKSIKON: https://snl.no/Osvaldgruppen OSLO BY LEKSIKON: https://www.oslobyleksikon.no/side/... NRK BRENNPUNKT: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/... https://www.kartverket.no
26299
1410
166
Load more...
Read more...

Vardås fort Nøtterøy

Vardås fort Nøtterøy

Tyskernes gigant kanon på Nøtterøy.

På slutten av andre verdenskrig bygget tyskerne et gigantisk anlegg på Nøtterøy i Vestfold. Like i nærheten anla de en stor fangeleir med sovjetiske krigsfanger. Krigsfangene ble brukt som arbeidskraft under særdeles vanskelige forhold. De fangene som var for svake til å arbeide ble sendt til Mellom Bolerne for å dø. 

Den 1. mars 1944 besluttet den Tyske marineledelsen (OKM) å anlegge et tungt kanonbatteri ved Vardås på Nøtterøy. Batteriet skulle bestå av 3 stk. 38 cm kanoner. Kanonene på Vardås skulle dekket innløpet til hele Oslofjorden. Granatene som skulle brukes på Vardås veide 800 kg. Max rekkevidde på 42km. Fly tiden var på 100 sekunder, og drivladningen var på 220 kg krutt. Kaliberet var 38 cm.

Herværk på krigsgraver.

På Vardås ligger det rester etter to krigsgraver i skogen. For noen år siden ble gravene ranet for navnskilt og pynt. På bilde ses krigsgraver som er plyndret. Stjernen på toppen av gravsteinen til venstre er også stjålet.

Foto: Festningsverk.no, Stian Fosland

Vardås Nøtterøy (80)
Vardås Nøtterøy (80)

Redskap etter krigsfangene.

På Vardås lå det en mengde rester etter krigsfangenes arbeid, blant annet utstyr. Selv om mye av etterlatenskapene er fjernet de siste årene, bærer hele område preg av den tyske aktiviteten under krigen. 

Foto: Festningsverk.no, Stian Fosland

Vardås Nøtterøy (54)
Vardås Nøtterøy (54)

Graffiti etter krigsfanger.

På bilde ses en hammer og sigd, dato og årstallet 1944. Det finnes også graffiti etter tyskere i betongen på luftvernstillingen øverst på Vardås. 

Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

Vardås Nøtterøy (52)
Vardås Nøtterøy (52)

Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

Vardås Nøtterøy (1)
Vardås Nøtterøy (2)
Vardås Nøtterøy (3)
Vardås Nøtterøy (4)
Vardås Nøtterøy (5)
Vardås Nøtterøy (6)
Vardås Nøtterøy (7)
Vardås Nøtterøy (8)
Vardås Nøtterøy (9)
Vardås Nøtterøy (10)
Vardås Nøtterøy (11)
Vardås Nøtterøy (12)
Vardås Nøtterøy (13)
Vardås Nøtterøy (14)
Vardås Nøtterøy (15)
Vardås Nøtterøy (16)
Vardås Nøtterøy (17)
Vardås Nøtterøy (18)
Vardås Nøtterøy (19)
Vardås Nøtterøy (20)
Vardås Nøtterøy (21)
Vardås Nøtterøy (22)
Vardås Nøtterøy (23)
Vardås Nøtterøy (24)
Vardås Nøtterøy (25)
Vardås Nøtterøy (26)
Vardås Nøtterøy (27)
Vardås Nøtterøy (28)
Vardås Nøtterøy (29)
Vardås Nøtterøy (30)
Vardås Nøtterøy (31)
Vardås Nøtterøy (32)
Vardås Nøtterøy (33)
Vardås Nøtterøy (34)
Vardås Nøtterøy (35)
Vardås Nøtterøy (36)
Vardås Nøtterøy (37)
Vardås Nøtterøy (38)
Vardås Nøtterøy (39)
Vardås Nøtterøy (40)
Vardås Nøtterøy (41)
Vardås Nøtterøy (42)
Vardås Nøtterøy (43)
Vardås Nøtterøy (44)
Vardås Nøtterøy (45)
Vardås Nøtterøy (46)
Vardås Nøtterøy (47)
Vardås Nøtterøy (48)
Vardås Nøtterøy (49)
Vardås Nøtterøy (50)
Vardås Nøtterøy (51)
Vardås Nøtterøy (52)
Vardås Nøtterøy (53)
Vardås Nøtterøy (54)
Vardås Nøtterøy (55)
Vardås Nøtterøy (56)
Vardås Nøtterøy (57)
Vardås Nøtterøy (58)
Vardås Nøtterøy (60)
Vardås Nøtterøy (61)
Vardås Nøtterøy (62)
Vardås Nøtterøy (63)
Vardås Nøtterøy (64)
Vardås Nøtterøy (65)
Vardås Nøtterøy (66)
Vardås Nøtterøy (67)
Vardås Nøtterøy (68)
Vardås Nøtterøy (69)
Vardås Nøtterøy (70)
Vardås Nøtterøy (71)
Vardås Nøtterøy (72)
Vardås Nøtterøy (73)
Vardås Nøtterøy (74)
Vardås Nøtterøy (75)
Vardås Nøtterøy (76)
Vardås Nøtterøy (77)
Vardås Nøtterøy (78)
Vardås Nøtterøy (79)
Vardås Nøtterøy (80)
Vardås Nøtterøy (81)
Vardås Nøtterøy (82)
Vardås Nøtterøy (83)
Vardås Nøtterøy (84)
Vardås Nøtterøy (85)
Vardås Nøtterøy (86)
Vardås Nøtterøy (87)
Vardås Nøtterøy (88)
Vardås Nøtterøy (89)
Vardås Nøtterøy (90)
Vardås Nøtterøy (91)
Vardås Nøtterøy (92)
Vardås Nøtterøy (93)
Vardås Nøtterøy (94)
Vardås Nøtterøy (95)
Vardås Nøtterøy (96)
  • Vardås Nøtterøy (1)
  • Vardås Nøtterøy (2)
  • Vardås Nøtterøy (3)
  • Vardås Nøtterøy (4)
  • Vardås Nøtterøy (5)
  • Vardås Nøtterøy (6)
  • Vardås Nøtterøy (7)
  • Vardås Nøtterøy (8)
  • Vardås Nøtterøy (9)
  • Vardås Nøtterøy (10)
  • Vardås Nøtterøy (11)
  • Vardås Nøtterøy (12)
  • Vardås Nøtterøy (13)
  • Vardås Nøtterøy (14)
  • Vardås Nøtterøy (15)
  • Vardås Nøtterøy (16)
  • Vardås Nøtterøy (17)
  • Vardås Nøtterøy (18)
  • Vardås Nøtterøy (19)
  • Vardås Nøtterøy (20)
  • Vardås Nøtterøy (21)
  • Vardås Nøtterøy (22)
  • Vardås Nøtterøy (23)
  • Vardås Nøtterøy (24)
  • Vardås Nøtterøy (25)
  • Vardås Nøtterøy (26)
  • Vardås Nøtterøy (27)
  • Vardås Nøtterøy (28)
  • Vardås Nøtterøy (29)
  • Vardås Nøtterøy (30)
  • Vardås Nøtterøy (31)
  • Vardås Nøtterøy (32)
  • Vardås Nøtterøy (33)
  • Vardås Nøtterøy (34)
  • Vardås Nøtterøy (35)
  • Vardås Nøtterøy (36)
  • Vardås Nøtterøy (37)
  • Vardås Nøtterøy (38)
  • Vardås Nøtterøy (39)
  • Vardås Nøtterøy (40)
  • Vardås Nøtterøy (41)
  • Vardås Nøtterøy (42)
  • Vardås Nøtterøy (43)
  • Vardås Nøtterøy (44)
  • Vardås Nøtterøy (45)
  • Vardås Nøtterøy (46)
  • Vardås Nøtterøy (47)
  • Vardås Nøtterøy (48)
  • Vardås Nøtterøy (49)
  • Vardås Nøtterøy (50)
  • Vardås Nøtterøy (51)
  • Vardås Nøtterøy (52)
  • Vardås Nøtterøy (53)
  • Vardås Nøtterøy (54)
  • Vardås Nøtterøy (55)
  • Vardås Nøtterøy (56)
  • Vardås Nøtterøy (57)
  • Vardås Nøtterøy (58)
  • Vardås Nøtterøy (60)
  • Vardås Nøtterøy (61)
  • Vardås Nøtterøy (62)
  • Vardås Nøtterøy (63)
  • Vardås Nøtterøy (64)
  • Vardås Nøtterøy (65)
  • Vardås Nøtterøy (66)
  • Vardås Nøtterøy (67)
  • Vardås Nøtterøy (68)
  • Vardås Nøtterøy (69)
  • Vardås Nøtterøy (70)
  • Vardås Nøtterøy (71)
  • Vardås Nøtterøy (72)
  • Vardås Nøtterøy (73)
  • Vardås Nøtterøy (74)
  • Vardås Nøtterøy (75)
  • Vardås Nøtterøy (76)
  • Vardås Nøtterøy (77)
  • Vardås Nøtterøy (78)
  • Vardås Nøtterøy (79)
  • Vardås Nøtterøy (80)
  • Vardås Nøtterøy (81)
  • Vardås Nøtterøy (82)
  • Vardås Nøtterøy (83)
  • Vardås Nøtterøy (84)
  • Vardås Nøtterøy (85)
  • Vardås Nøtterøy (86)
  • Vardås Nøtterøy (87)
  • Vardås Nøtterøy (88)
  • Vardås Nøtterøy (89)
  • Vardås Nøtterøy (90)
  • Vardås Nøtterøy (91)
  • Vardås Nøtterøy (92)
  • Vardås Nøtterøy (93)
  • Vardås Nøtterøy (94)
  • Vardås Nøtterøy (95)
  • Vardås Nøtterøy (96)

    •  

    Se tusenvis av bilder av militære forsvarsverk!

    LINK: Bilder av militære forsvarsverk

    Bli med i vår gruppe på Facebook!

    Read more...

    Karlsvikodden i Tønsberg

    Karlsvikodden i Tønsberg

    Tyske infanteri stillinger.

    På Karlsvikodden i Tønsberg kommune ligger det tre tyske infanteristillinger fra andre verdenskrig. Disse tre stillingene avslutter den sammenhengene kjeden av tyske stillinger og bunkere som ligger fra Mølen i sør og helt opp hit til Karlsvikodden i nord. Stillingene er trolig plassert her for å overvåke ferdselen på vannet mellom Horten og Tønsberg. Alle tre stillingene har fått hard medfart av vær og vind gjennom årene løp. Stedet er et populært turområde. Letteste ankomst er å parkere ved Karlsvika, følg stien ut mot odden. På svaberget ligger det to stillinger, den tredje ligger ved rullesteinene mot Essoskogen.

    Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

    Karlsvikodden 1
    Karlsvikodden 2
    Karlsvikodden 3
    Karlsvikodden 4
    Karlsvikodden 5
    Karlsvikodden 6
    Karlsvikodden 7
    Karlsvikodden 8
    Karlsvikodden 9
    Karlsvikodden 10
    Karlsvikodden 11
    Karlsvikodden 12
    Karlsvikodden 13
    Karlsvikodden 14
    Karlsvikodden 15
    Karlsvikodden 16
    Karlsvikodden 17
    Karlsvikodden 18
  • Karlsvikodden 1
  • Karlsvikodden 2
  • Karlsvikodden 3
  • Karlsvikodden 4
  • Karlsvikodden 5
  • Karlsvikodden 6
  • Karlsvikodden 7
  • Karlsvikodden 8
  • Karlsvikodden 9
  • Karlsvikodden 10
  • Karlsvikodden 11
  • Karlsvikodden 12
  • Karlsvikodden 13
  • Karlsvikodden 14
  • Karlsvikodden 15
  • Karlsvikodden 16
  • Karlsvikodden 17
  • Karlsvikodden 18

    •  

    Se tusenvis av bilder av militære forsvarsverk!

    LINK: Bilder av militære forsvarsverk

    Bli med i vår gruppe på Facebook!

    Read more...

    Batteriene i Horten

    Batteriene i Horten

    Se film fra kanonbatteriene i Horten.

    Øverst på denne siden ser du en film fra kanonbatteriene i Horten. Som det fremgår av filmen, er alle kanonbatteriene severdigheter som bør oppleves. De tre eldste batteriene ligger alle på Karljohansvern med gangavstand mellom.

    Fem gamle kanonbatterier.

    I Horten er det fem gamle kanonbatterier som er oppført for å forsvare Marinebasen på Karljohansvern. Tre av kanonbatteriene ble bygget i 1870 årene, og to ble bygget på starten av 1900-tallet. De eldste kanonbatteriene var konstruert for å angripe seilskuter og ble fort umoderne. I forbindelse med unionsoppløsningen ble det derfor oppført to moderne kanonbatterier. Under andre verdenskrig ble alle kanonbatteriene med unntak av Falkenstenbatteriet brukt av tyskerne til luftvern.

    Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

    Hortenstangen batteri1
    Hortenstangen batteri2
    Hortenstangen batteri3
    Hortenstangen batteri4
    Brårudåsen batteri15
    Brårudåsen batteri12
    Brårudåsen batteri11
    Brårudåsen batteri13
    Hortenstangen batteri5
    Hortenstangen batteri6
    Hortenstangen batteri10
    Hortenstangen batteri14
    Tivolibatteriet6
    Tivolibatteriet1
    Tivolibatteriet4
    Tivolibatteriet9
    Hortenstangen batteri13
    Hortenstangen batteri7
    Falkensten batteri1
    Falkensten batteri12
    Falkensten batteri13
    Falkensten batteri14
    Falkensten batteri3
    Falkensten batteri8
  • Hortenstangen batteri1
  • Hortenstangen batteri2
  • Hortenstangen batteri3
  • Hortenstangen batteri4
  • Brårudåsen batteri15
  • Brårudåsen batteri12
  • Brårudåsen batteri11
  • Brårudåsen batteri13
  • Hortenstangen batteri5
  • Hortenstangen batteri6
  • Hortenstangen batteri10
  • Hortenstangen batteri14
  • Tivolibatteriet6
  • Tivolibatteriet1
  • Tivolibatteriet4
  • Tivolibatteriet9
  • Hortenstangen batteri13
  • Hortenstangen batteri7
  • Falkensten batteri1
  • Falkensten batteri12
  • Falkensten batteri13
  • Falkensten batteri14
  • Falkensten batteri3
  • Falkensten batteri8

    • Møringa batteri

    Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Hortenstangen batteri5
    Hortenstangen batteri5

    Møringa batteriet er oppført i 1870-1874, med to standplasser, gevær galleri og krutt- kammer. Batteriet var opprinelig bestykket med 7 tommers Armstrong kanoner med Moncrieffs system. Kanonen veide hele 13 tonn, total vekt med forsvinnings- affutasjen var ca. 50 tonn. På femtitallet ble det anlagt en testbane for kanoner her. I den forbindelse ble åpningen ved den store porten laget. Det ble skutt "kalde" granater inn i batteriet. Arbeidet med å utbedre skader i murverk var derfor stor. Batteriet var sterkt truet av tilgroing av skog og tilvekster. Kun inngangene var synlig, resten var dekket av en tykk grønn vegg. Det flotte kanonbatteriet var i en bedrøvelig tilstand. Arbeidet med å utbedre skader i murverk var derfor stor og mer omfattende en først antatt. I dag fremstår batteriet som en fantastisk kulturskatt som må oppleves.

    Hortenstangen batteri

    Hortenstangen batteri er oppført i 1870-1874, med to standplasser, og kruttkammer mellom. Batteriet var kraftig overgrodd og forsøplet frem til 2008, da ryddet Forsvarsbygg hele området. Batteriet ble kraftig ombygget av tyskerne under andre verdenskrig. Da ble det bygget en kommandoplass med en MG stilling mellom standplassene. Den nordre standplassen ble også bygget om til lager i betong og teglsten. To nye kanonstillinger ble oppført på østsiden av batteriet mot sjøen. 

    Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Hortenstangen batteri3
    Hortenstangen batteri3

    Tivoli batteri

    Tivoli batteri er anlagt midt mellom Møringa og Hortenstangen. Batteriet ble oppført i 1870-1874 og har tre standplasser. Opprinnelig var det åpne ringformet standplasser oppført i stein. Under andre verdenskrig ble alle tre standplassene ombygget med teglstein til luftvernsstillinger. Tyskerne hadde tre 20mm luftvernskanoner her. Kanonløp med tyske stempler, hakekors og ørn lå igjen her frem til 2008, da ble de kastet under en opprydding. Innvendig i alle stillingene kan fortsatt de opprinnelige steinfundamentene ses. På 50-60-tallet ble det oppført bebyggelse rett ved batteriet. Det gamle kanonbatteriet ble da brukt av naboene som vedskjul, lagerplass og kompostbinge. I 2008 ryddet Forsvarsbygg opp naboenes forsøpling og satt batteriet i stand. En av de originale kanonene fra 1870 ligger begravet i vollen ved batteriet.

     Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Tivolibatteriet6
    Tivolibatteriet6

    Brårudåsen batteri

    Batteristillingen ble bygget som en forberedt stilling for Posisjonsartilleriet under opptakten til unionsoppløsningen i 1905. Batteriet stod ferdig i 1903 med belgiske 10,5 cm Cockerill-Nordenfelt M/1904 kanoner. Batteriet har standplasser for åtte kanoner adskilt av traverser. I traversene er innbygd dekkede ammunisjonsmagasiner. Batteriet hadde en sterkt buet form og kunne dekke området fra Oslofjorden til Vassbånd ved Borrevannet. Det kunne samvirke med batteriet på Falkensten. Under krigen tok tyskerne batteristillingen i bruk og bygget blant annet et flakbatteri med 3.7cm luftvernkanon. Fundamenteringen til denne stillingen finnes fortsatt ved foten av utkikkstårnet. Det ble også konstruert to fundamenter for 20mm lutfvernkanoner, samt en stilling for 60 cm lyskaster på området. Under krigen var hele området avstengt med piggtråd og skytegraver. Huset som speiderne nå benytter er opprinnelig en vaktstue som tyskerne satt opp.

     Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Brårudåsen batteri15
    Brårudåsen batteri15

    Falkensten batteri

    Falkensten batteri ble anlagt for å forsvare Karljohansvern i 1902, en oppgave det delte med Brårudåsen batteri. Bakgrunnen for opprettelsen av batteriet var den økte spenningen i forholdet med Sverige opp mot unionsoppløsningen i 1905. Batteriet skulle dekke området Falkensten-Borrevannet og hadde en hovedskuddretning mot vest og sydvest. Selve batterifronten har en lengde på 50 meter og har åpne stillinger med plass for fire posisjonskanoner. Batteriet var til å begynne med underlagt posisjonsartilleriet, men ble i 1903 overført til festningsartilleriet. Under andre verdenskrig hadde tyskerne ingen kanoner her.

     Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Falkensten batteri2
    Falkensten batteri2

     

    Se tusenvis av bilder av militære forsvarsverk!

    LINK: Bilder av militære forsvarsverk

    Bli med i vår gruppe på Facebook!

    Read more...
    Subscribe to this RSS feed

    Siste nytt fra Festningsverk.no

    Nyheter

    Hortene 1940-1945

    januar 06, 2023

    Bilder fra Horten 1940-1945 Tyske soldater på Karljohansvern i Horten. Under andre verdenskrig var marinebasen i Horten besatt av tyske soldater. Området var strengt bevoktet, derfor finnes det begrenset fotomateriale fra denne tiden. På bilde øverst ses...

    Festningsverk - Militærhistorisk nettsted