Festningsverk.no

Festningsverk.no

Tysk tunnel på Hovedøya

Gigantisk oversvømt tunnel

Øverst på denne siden finner du video fra vår befaring i den tyske tunnelen på Hovedøya.

Under andre verdenskrig anla tyskerne en gigantisk tunnel på Hovedøya i Oslo. Etter krigen ble tunnelen oversvømt av vann og på 60-tallet ble tunnelen stengt. Rykter om tunnelen har florert i mange tiår, men ingen kunne med sikkerhet kunne fastslå om tunnelen eksisterte før Oslo kommune fant et kart. På kartet var tunnelen oppført, noe som beviste at snakket om tunnelen ikke bare var løse ryker. I forbindelse med at det ble anlagt ny vannledning på Hovedøya, hadde kommunen utstyret de trengte for å åpne opp tunellen. I juni 2020 ble den godt bevarte hemmeligheten offentliggjort for pressen. Tunnelen er ikke sikret og er derfor stengt for publikum.

Bli med når vi utforsker den gigantisk oversvømte tunnel fra andre verdenskrig. Med gummibåt og kamra under vann, ser vi etter etterlatenskaper fra krigen. Tunnelen er full av tyske gassmasker og gjenstander som ble etterlatt av tyskerne. Lengre ned på siden kan du se bilder fra tunellen.

LINK TIL VIDEO FRA TUNNELEN PÅ YOUTUBE: TUNNEL PÅ HOVEDØYA


Sjeldne bilder fra krigen!

Det finnes få kjente bilder fra tyskernes aktivitet på Hovedøya under andre verdenskrig. Derfor har bildene nedenfor høy lokalhistorisk verdi. 

Under andre verdenskrig oppførte tyskerne en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene, også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper. Anlegget på Hovedøya fikk navnet Lager Hovedöen. På sletta nærmest ruinene ble det planert til idrettsplass. Brakken rett nord for klosterruinene som fortsatt står var offisersmesse. Tilsammen hadde tyskerne 11 store brakker som hadde plass til mer enn 1000 soldater. I tillegg hadde de et sprengstofflager og feltsykehus med 100 senger. Det finnes meget begrenset fotomateriell fra Hovedøya under den tyske okkupasjonen, bildene som vi publiserer på denne siden er i så måte særdeles interessante! Etter krigen ble det internert norske kvinner som hadde hatt omgang med tyske soldater på Hovedøya. De fleste av bildene nedenfor er fotografert ved brakkeleiren. 

Klikk på bilde for stor størrelse

Arkivnummer 2013
Arkivnummer 2014
Arkivnummer 2015
Arkivnummer 2016
Arkivnummer 2017
Arkivnummer 2018
Arkivnummer 2019
Arkivnummer 2020
Arkivnummer 2021
Arkivnummer 2022
Arkivnummer 6576
Arkivnummer 6578
  • Arkivnummer 2013
  • Arkivnummer 2014
  • Arkivnummer 2015
  • Arkivnummer 2016
  • Arkivnummer 2017
  • Arkivnummer 2018
  • Arkivnummer 2019
  • Arkivnummer 2020
  • Arkivnummer 2021
  • Arkivnummer 2022
  • Arkivnummer 6576
  • Arkivnummer 6578
  • Foto: Tyske marinegaster som står oppstilt utenfor en av brakkene som var oppført på den store sletta på Hovedøya. Tunnelen som tyskerne anla her var trolig tilfluktsrom for disse soldatene. Det er stor sannsynlighet for at soldatene på bilde var i tunnelen under øvelse.

    Arkivnummer 2018
    Arkivnummer 2018

    Bilde over: Brakken på hovedøya var standard lemmebrakke oppført av prefabrikerte trelemmer. Disse brakken ble levert som "flatpakke" og satt sammen på stedet. Dette bilde dokumenterer at brakkene hadde kamuflasjemaling på taket for å forebygge flyangrep under krigen. 

    Arkivnummer 2021
    Arkivnummer 2021

    Bilde over: Tyske marinegaster som marsjerer på sletta som brakkeleiren var anlagt. I bakgrunn ses kommandantboligen på Hovedøya. 

    Arkivnummer 6576
    Arkivnummer 6576

    Bilde over: Tyske marinegaster som seiler en mindre seilbåt i indre Oslofjorden. Bilde er fotografert fra Revierhavnens baatforening på Hovedøya i Oslo. Til venstre i bilde ses Akershus festning, til høyre ses siloene på Vippetangen. Bilde er fotografert 1941.


    Tysk tunnel fra andre verdenskrig

    Tidligere i år var vi på befaring i den tyske tunnelen som nylig er åpnet på Hovedøya, se video fra tunnelen øverst på denne siden. Tunellen var trolig tiltenkt å fungere som tilfluktsrom for soldatene som var stasjonert ved brakkeleiren på Hovedøya. Tunnelen er ca 200 meter lang og har tre innganger. I tillegg går det en mindre tunell mellom de to sydligste inngangene. Det er kun den inngangen som ligger lengst nord som er åpnet. 

    Hovedøya 11
    Hovedøya 11

    Bilde over: Tunnelåpningen som ligger like ved den store sletta midt på Hovedøya. Tunellen er ikke sikret og ikke åpen for publikum. Som det fremgår av bilde er hele tunellen fylt med vann. For å ta seg inn i tunnelen er det helt nødvendig å bruke båt eller kano. Legg merke til de tyske gassmaskekonteinerne som flyter i vannet. 

    Hovedøya tunnel 4
    Hovedøya tunnel 4

    Bilde over: Hovedtunnellen er ca 200 meter lang og fem meter bred. Det ligger mange gassmaskebeholdere og flyter i hovedtunnelen og ved alle utgangene. Vannet var fra 1,5-2 meter dypt i hele tunnelen. Det var spor som tydet på at vannstanden tidligere har vært høyere. Vi fant skinneganger både i syd og nord enden av tunnelen, noe som tyder på at det har vært en gjennomgående skinnegang. Skinnene har passet til en liten  smalsporet vogn. Mest sannsynlig er vognen brukt i forbindelse med oppføringen av tunnelen, eller at tunnelen er brukt som et lager.

    Hovedøya tunnel 9
    Hovedøya tunnel 9

    Bilde over: Uidentifisert objekt som er fotografert under vann inne i den tyske tunnelen på Hovedøya. Det ble funnet flere slike objekter på bunnen i tunnelen som ligner på en oppbevaringskonteiner. Objektet kan være en installasjon for å pumpe grunnvann ut av tunnelen.

    Hovedøya tunnel 5
    Hovedøya tunnel 5

    Bilde over: Uidentifisert objekt som er fotografert under vann inne i den tyske tunnelen på Hovedøya. 

    Hovedøya tunnel 6
    Hovedøya tunnel 6

    Bilde over: Strømkabel som henger på en krok. Kabelen var av en gammel type og er trolig fra andre verdenskrig. Kabelen lå under vannet gjennom hele tunnelen og var synlig noen steder over vann. Trolig har kabelen tilknytning til belysning i tunellen. 


    Video fra Hovedøya

    Se øverst på nettsiden for å se video fra vår befaring i den tyske tunnelen på Hovedøya. Nedenfor finner du tidligere videoproduksjoner vi har gjort på Hovedøya.

     

    Read more...

    Torås fort på Tjøme

    Påbegynt av nordmenn, fullført av tyskerne.

    Torås fort ligger ved sør enden av Tjøme. Fortet ble påbegynt i 1939 som en del av Oslofjordens ytre befestninger, og ble videreutviklet av tyskerne i perioden 1940 - 1945. Fortet har vært i drift frem til 1999 av forsvaret. I årene 1940 - 1945 ble Torås fort utrustet med 4 stk. 15 cm Bofors kanoner. Tre av kanonene står fortsatt på fortet. Under krigen ble det lagt ut minefelt rundt fortet. Tyske MG stillinger dekket minefeltene slik at de ble særdeles vanskelig å forsere. Flere av disse MG stillingene kan ses i skogen utenfor fortet den dag i dag. Fjellanlegget på Torås fort er et av de større i distriktet og inneholder mange tuneller og fjellhaller. Det meste av fjellanlegget ble oppført i perioden 1940 - 1945 av tyskerne. Fortet ble etter krigen drevet av Kystartilleriet, som primært benyttet det til kursvirksomhet. I 1999 ble fortet nedlagt og sikret.


    Se spektakulær video fra Torås fort!

    Klikk på bilde nedenfor for å se vår presentasjonsvideo av Torås fort. Lenger ned på siden kan du se en videoblogg fra stedet.

    En uforglemmelig opplevelse!

    En tur til Torås fort på Tjøme er en uforglemmelig opplevelse. Fortet ligger høyt med panoramautsikt til Færder fyr og utover hele ytre Oslofjord. Fortet har mange militærhistoriske severdigheter. Blant annet står baugen til nøytralitetsskipet Pol III her, skipet som oppdaget den tyske invasjonsflåten. Kanon 3 sto tidligere på Rauøy fort og var den første kanonen som avfyrte granater mot tyskerne under andre verdenskrig. Her er det lange tuneller og dype ganger, massevis av stillinger og bunkere. Stedet er tilrettelagt for hele familien, små barn må ha tilsyn på fjellet.


    Fotogalleri fra Torås fort

    Klikk på bildene for å se se stor størrelse eller lysbildefremvisning.

    Foto. Espen Kristoffersen, Festningsverk.no

    IMG_8761messebygg
    IMG_8689Pol3 baug
    IMG_8760garasje
    IMG_8525Smie
    IMG_8730øvre leir med kanon4 observasjonstårn og befalsmesse
    IMG_8691befalsmesse
    IMG_8732kanon4 befalsmesse og befalsbrakke
    IMG_8686eksplosjon
    IMG_8735kanon1 oppgang
    IMG_8756Kanon1
    IMG_8738kanon1
    IMG_8729kanon2
    IMG_8528 fjellanlegg kanon2
    IMG_8529fjellanlegg kanon2
    IMG_8535gang mot kanon 2
    IMG_8541trapp opp mot kanon2
    IMG_8554bak kanon2
    IMG_8723kanon3
    IMG_8592ammoheis kanon 3
    IMG_8601ammoheis kanon3
    IMG_8600ammoheis kanon 3
    IMG_8598ammoheis kanon3
    IMG_8596ammoheis sjakt kanon3
    IMG_6857ammoheis topp kanon3
    IMG_6856kanon3 dør fra ammorom
    IMG_8712kanon4
    IMG_8706observasjonsbunker utvendig
    IMG_8635observasjonsbunker
    IMG_8605observasjonsbunker
    IMG_8608observasjonsbunker
    IMG_8607observasjonsbunker våpenstativ
    IMG_8606observasjonsbunker lv og nærforsvar ko
    IMG_8628observasjonsbunker Artillerisentral
    IMG_8624observasjonsbunker Artillerisentral
    IMG_8615observasjonsbunker utkikk
    IMG_8621observasjonsbunker topp med vinduer
    IMG_8609observasjonsbunker
    IMG_8611observasjonsbunker
    IMG_8644museet
    IMG_8650museet
    IMG_8656museet
    IMG_8657museet
    IMG_8658museet
    IMG_8660museet
    IMG_8669museet
    IMG_8671museet
    IMG_8672museet
    IMG_8673museet
    IMG_8572komandoplass
    IMG_8563kommandoplass
    IMG_8586
    IMG_8579
    IMG_8566komandoplass
    IMG_8576
    IMG_8567
    IMG_8565kommandoplass
    IMG_8561
    IMG_8539
    IMG_8494
    IMG_8505
    IMG_8503
    IMG_8497
    IMG_8512
  • IMG_8761messebygg
  • IMG_8689Pol3 baug
  • IMG_8760garasje
  • IMG_8525Smie
  • IMG_8730øvre leir med kanon4 observasjonstårn og befalsmesse
  • IMG_8691befalsmesse
  • IMG_8732kanon4 befalsmesse og befalsbrakke
  • IMG_8686eksplosjon
  • IMG_8735kanon1 oppgang
  • IMG_8756Kanon1
  • IMG_8738kanon1
  • IMG_8729kanon2
  • IMG_8528 fjellanlegg kanon2
  • IMG_8529fjellanlegg kanon2
  • IMG_8535gang mot kanon 2
  • IMG_8541trapp opp mot kanon2
  • IMG_8554bak kanon2
  • IMG_8723kanon3
  • IMG_8592ammoheis kanon 3
  • IMG_8601ammoheis kanon3
  • IMG_8600ammoheis kanon 3
  • IMG_8598ammoheis kanon3
  • IMG_8596ammoheis sjakt kanon3
  • IMG_6857ammoheis topp kanon3
  • IMG_6856kanon3 dør fra ammorom
  • IMG_8712kanon4
  • IMG_8706observasjonsbunker utvendig
  • IMG_8635observasjonsbunker
  • IMG_8605observasjonsbunker
  • IMG_8608observasjonsbunker
  • IMG_8607observasjonsbunker våpenstativ
  • IMG_8606observasjonsbunker lv og nærforsvar ko
  • IMG_8628observasjonsbunker Artillerisentral
  • IMG_8624observasjonsbunker Artillerisentral
  • IMG_8615observasjonsbunker utkikk
  • IMG_8621observasjonsbunker topp med vinduer
  • IMG_8609observasjonsbunker
  • IMG_8611observasjonsbunker
  • IMG_8644museet
  • IMG_8650museet
  • IMG_8656museet
  • IMG_8657museet
  • IMG_8658museet
  • IMG_8660museet
  • IMG_8669museet
  • IMG_8671museet
  • IMG_8672museet
  • IMG_8673museet
  • IMG_8572komandoplass
  • IMG_8563kommandoplass
  • IMG_8586
  • IMG_8579
  • IMG_8566komandoplass
  • IMG_8576
  • IMG_8567
  • IMG_8565kommandoplass
  • IMG_8561
  • IMG_8539
  • IMG_8494
  • IMG_8505
  • IMG_8503
  • IMG_8497
  • IMG_8512
  • Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

    Torås Tjøme (1)
    Torås Tjøme (2)
    Torås Tjøme (3)
    Torås Tjøme (4)
    Torås Tjøme (5)
    Torås Tjøme (6)
    Torås Tjøme (7)
    Torås Tjøme (8)
    Torås Tjøme (9)
    Torås Tjøme (10)
    Torås Tjøme (11)
    Torås Tjøme (12)
    Torås Tjøme (13)
    Torås Tjøme (14)
    Torås Tjøme (15)
    Torås Tjøme (16)
    Torås Tjøme (17)
    Torås Tjøme (18)
    Torås Tjøme (19)
    Torås Tjøme (20)
    Torås Tjøme (21)
    Torås Tjøme (22)
    Torås Tjøme (23)
    Torås Tjøme (24)
    Torås Tjøme (25)
    Torås Tjøme (26)
    Torås Tjøme (27)
    Torås Tjøme (28)
    Torås Tjøme (29)
    Torås Tjøme (30)
    Torås Tjøme (31)
    Torås Tjøme (32)
    Torås Tjøme (33)
    Torås Tjøme (34)
    Torås Tjøme (35)
    Torås Tjøme (36)
    Torås Tjøme (37)
    Torås Tjøme (38)
    Torås Tjøme (39)
    Torås Tjøme (40)
    Torås Tjøme (41)
    Torås Tjøme (42)
    Torås Tjøme (43)
    Torås Tjøme (44)
    Torås Tjøme (45)
    Torås Tjøme (46)
    Torås Tjøme (47)
    Torås Tjøme (48)
    Torås Tjøme (49)
    Torås Tjøme (50)
    Torås Tjøme (51)
    Torås Tjøme (52)
    Torås Tjøme (53)
    Torås Tjøme (54)
    Torås Tjøme (55)
    Torås Tjøme (56)
    Torås Tjøme (57)
    Torås Tjøme (58)
    Torås Tjøme (59)
    Torås Tjøme (60)
    Torås Tjøme (61)
    Torås Tjøme (62)
    Torås Tjøme (63)
    Torås Tjøme (64)
    Torås Tjøme (65)
    Torås Tjøme (66)
    Torås Tjøme (67)
    Torås Tjøme (68)
    Torås Tjøme (69)
    Torås Tjøme (70)
  • Torås Tjøme (1)
  • Torås Tjøme (2)
  • Torås Tjøme (3)
  • Torås Tjøme (4)
  • Torås Tjøme (5)
  • Torås Tjøme (6)
  • Torås Tjøme (7)
  • Torås Tjøme (8)
  • Torås Tjøme (9)
  • Torås Tjøme (10)
  • Torås Tjøme (11)
  • Torås Tjøme (12)
  • Torås Tjøme (13)
  • Torås Tjøme (14)
  • Torås Tjøme (15)
  • Torås Tjøme (16)
  • Torås Tjøme (17)
  • Torås Tjøme (18)
  • Torås Tjøme (19)
  • Torås Tjøme (20)
  • Torås Tjøme (21)
  • Torås Tjøme (22)
  • Torås Tjøme (23)
  • Torås Tjøme (24)
  • Torås Tjøme (25)
  • Torås Tjøme (26)
  • Torås Tjøme (27)
  • Torås Tjøme (28)
  • Torås Tjøme (29)
  • Torås Tjøme (30)
  • Torås Tjøme (31)
  • Torås Tjøme (32)
  • Torås Tjøme (33)
  • Torås Tjøme (34)
  • Torås Tjøme (35)
  • Torås Tjøme (36)
  • Torås Tjøme (37)
  • Torås Tjøme (38)
  • Torås Tjøme (39)
  • Torås Tjøme (40)
  • Torås Tjøme (41)
  • Torås Tjøme (42)
  • Torås Tjøme (43)
  • Torås Tjøme (44)
  • Torås Tjøme (45)
  • Torås Tjøme (46)
  • Torås Tjøme (47)
  • Torås Tjøme (48)
  • Torås Tjøme (49)
  • Torås Tjøme (50)
  • Torås Tjøme (51)
  • Torås Tjøme (52)
  • Torås Tjøme (53)
  • Torås Tjøme (54)
  • Torås Tjøme (55)
  • Torås Tjøme (56)
  • Torås Tjøme (57)
  • Torås Tjøme (58)
  • Torås Tjøme (59)
  • Torås Tjøme (60)
  • Torås Tjøme (61)
  • Torås Tjøme (62)
  • Torås Tjøme (63)
  • Torås Tjøme (64)
  • Torås Tjøme (65)
  • Torås Tjøme (66)
  • Torås Tjøme (67)
  • Torås Tjøme (68)
  • Torås Tjøme (69)
  • Torås Tjøme (70)

  • Omvisning på Torås fort.

    Torås fort har en støtte forening som vedlikeholder og drifter fortet. Regelmessig har foreningen omvisninger og arrangementer. Omvisning tar ca. 1,5 time og omfatter områdets historie fra vikingtiden og frem til fortet ble nedlagt i 1999. Klikk på linken for å gå til Torås fort sin støtte forening. Her finner du veibeskrivelse og informasjon om omvisninger. Link: https://www.torasfort.com


    Se også videoblogg fra Torås fort!

    Tidligere i år var vi på Torås fort og dokumenterte hele anlegget. I videobloggen går vi gjennom fjellanlegget og hele det omliggende anlegget. Vi anbefaler sterkt en tur hit, en uforglemmelig opplevelse.


     

    Read more...

    Våre nyheter på Youtube

    103 videos 769905 views 11300 subscribers
    Festningsverk Militærhistorie
    Dette er en militærhistorisk Youtube kanal som er tilknyttet nettstedet www.festningsverk.no. Her publiseres regelmessig videoblogger fra militærhistoriske turer, og historier fra andre verdenskrig. Historiene fra 1940-1945 er laget for å brukes til undervisning i skolen, og for å kunne formidle norsk okkupasjonshistorie til nye generasjoner. Du finner også videosnutter fra militære forsvarsverk, originalbilder fra Norge 1940-1945, og annet militær historisk stoff. Har du informasjon eller tilbakemeldinger, er det hyggelig om du bruker kommentarfeltet. Følg med, siden oppdateres regelmessig. Abonner gjerne på Youtube kanalen.
    Uploads
    • Krigshistorie 1940-1945 (vlog)
    • Militærhistoriske turer (vlog)
    • Militære museum
    • Promo video
    • Falkensten i Horten
    • Torp militære flystasjon
    • Nyhetsklipp fra 1940-1945
    • Historie i bilder
    • Festninger, fort og militære anlegg
    • Anlegg oppført av tyskerne 1940-1945
    • Foto fra andre verdenskrig 1940-1945

    Gestapohuset og Espeland fangeleir

    05.09.2021
    Under andre verdenskrig ble mange nordmenn utsatt for grov tortur på Gestapohuset i Bergen. Flere kastet seg ut i fra vinduet rett i døden for å slippe unna Gestapo. Etter forferdelige avhør og grusom behandling, ble de overført til Espeland fangeleir. I løpet av okkupasjonsårene satt over 2000 nordmenn fengslet her. Dette er en brutal sann historie fra fra Bergen under andre verdenskrig. LINK TIL GESTAPOMUSEET: http://www.gestapomuseet.no/norsk LINK TIL ESPELAND FANGELEIR: https://www.espeland-fangeleir.no Gestapomuséet er et museum under utvikling og driftes i dag på frivillig basis av Gestapomuséets forening. Museumslokalene befinner seg i 4. etg. i Veiten 3. Espeland fangeleir er Norges enste bevarte fangeleir og drives av Stiftelsen Espeland fangeleir. Leiren er i så måte en helt unik opplevelse og er åpen for publikum. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... GESTAPOHUSET: Gestapohuset eller «Skrekkens hus» som det også kalles på folkemunne ligger i hjertet av Bergen sentrum, like ved Den Nationale Scene. Gestapo var, som del av det tyske sikkerhets-politiet (Sipo), den mest kjente tyske politiavdelingen, og ble et symbol på okkupasjonsmaktens brutalitet under 2. verdenskrig med sin bruk av tortur. I Gestapohuset finnes autentiske fangeceller bevart. Cellene er enestående i sitt slag. Fra gulv til tak kan man se inskripsjoner risset inn av fanger som satt der både som politiske fanger under krigen, men også av landssvikfanger og av krigsforbrytere etter krigen. Flere nordmenn kastet seg ut av vinduet for å slippe unna de brutale avhørene. I dag holder Gestapomuseet til i lokalene. Museet er er et høyteknologisk formidlingssenter som tar deg med i den nazistiske ideologiens menneskesyn og brutale uttrykk. Museet forteller om menneskelig lidelse, brutalitet og håp. På interaktive skjermer kan du følge fangenes reise og annen informasjon som fangenes og torturistenes egne beretninger slik de ble gitt i politiavhør etter krigen. ESPELAND FANGELEIR: Dette var en tysk fangeleir, som offisielt hetende Espeland Polizeihäftlingslager. Leiren ble brukt som fengsel for politiske fanger i vestlandsregionen fra januar 1943 til 9. mai 1945. Den lå utenfor Bergen og var i sin tid en av Sipo og SDs fire fangeleirer i Norge, sammen med Tromsdalen, Falstad og Grini. Ferdig utbygd hadde fangeleiren en kapasitet på rundt 380 fanger. Gjennom sine over to år i drift huset den totalt 2026 fanger, hvorav hundre utenlandske. I januar 1943 flyttet fanger inn i den første mannskapsbrakken på Espeland. Ytterligere to brakker stod ferdig henholdsvis i februar og juli det året. Det fantes på det tidspunktet også en boligbrakke for vaktmannskapene, samt en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. En enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt i august 1943. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Da utbyggingsarbeidene ble avsluttet måneden etter, hadde leirens fasiliteter også blitt supplert med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Espeland tjente som en forlengelse av Bergen kretsfengsel, siden Sipos kapasitet der var sterkt begrenset. Leiren fungerte som oppbevarings- og disiplineringsanstalt for Sipo og SDs fanger, som med unntak av noen få kriminelle var politiske fanger. Hensikten var å holde fangene der for et kortere tidsrom. Noen ble løslatt fordi Sipo og SD ikke fant bevisgrunnlag for å holde dem videre fengslet, mens andre slapp ut fordi disiplineringen ble antatt å ha vart tilstrekkelig lenge. 627 fanger ble etter hvert overført til Grini fangeleir, som var innrettet for langtidsopphold, i tillegg til å være gjennomgangsleir for de mange som med tiden var tenkt videresendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Sipo og SDs tilstedeværelse i fangeleiren begrenset seg til et fåtalls menn på ledernivå, slik som leirkommandanten, forpleiningssjef, arbeidsinnsatssjef og sjefen for kvinneavdelingen. Vaktene kom fra et politivaktkompani fra det tyske ordenspolitiet (Ordnungspolizei). Fem fanger døde under oppholdet i fangeleiren. (Kilde vedrørende Espeland Fangeleir: https://snl.no/Espeland_fangeleir)
    10506
    713
    98

    Bombeangrepet på Laksevåg

    27.07.2021
    Etter bombeangrepet på Laksevåg den 4. oktober 1944, lå det lik i alle ruinene. Holen skole ble truffet, og flere skoleklasser ble utslettet. Dette er historien om bombeangrepet som tok fleste sivile nordmenn under andre verdenskrig. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... Bergenhus Festningsmuseeum: http://www.forsvaretsmuseer.no/Berg... Etter invasjonen i Normandie 6. juni 1944, ble tyskernes ubåthavn og -bunker i Nordrevågen på Laksevåg en sentral base for det tyske ubåtvåpen. Fra alliert side ble det derfor et prioritert mål å sette denne basen ut av drift. Den 11. september 1944 klarte man å senke flytedokken utenfor Sørevågen. Nå stod utbåtbunkeren og Danziger Werft i Nordrevågen og utover Laksevågneset for tur. 3. oktober sendte britene et Mosquito rekognoseringsfly over området. Bildene det tok, ble brukt i forberedelsene til angrepet dagen etter. Tidlig om morgenen onsdag 4. oktober 1944 gikk 152 fly på vingene fra flyplasser på Englands østkyst. Flystyrken bestod av 93 Halifax og 47 Lancaster bombefly samt 12 Mosquitos til støtte - med et totalt mannskap på 1.004. Kl. 09.05 lød det forvarsel om flyangrep over Bergen og Laksevåg. Og bare fem minutter seinere lød sirenene som varslet flyangrep. Innen et kvarter var gått, hadde de første bombene falt mot målet i Nordrevågen. Men den store røykutviklingen fra bombenedslagene, gjorde det snart vanskelig å skjelne målet fra annen bebyggelse. Når det i tillegg ble bombet fra stor høyde, ble resultatet der etter. Da sirenene varslet "Faren over" kl. 10.10 denne formiddagen, var Laksevåg forvandlet til et inferno. Det brant overalt og mange bygninger var helt eller delvis raserte. Den største tragedien inntraff på Holen skole ved Kringsjåveien, bare et par steinkast fra ubåtbunkeren. Hele tre bomber traff skolebygningens sørlige halvdel. I kjelleren under der bombene traff, var det stuet inn to gutteklasser med sine lærere samt personell fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Det tok mange dager å grave fram likene fra den rykende ruinhaugen. Da de siste var funnet, kunne man konstatere at det på Holen skole omkom 61 elever, to lærere, en vaktmester og 16 fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. I tillegg ble noen skoleelever, en lærer og noen andre barn drept i deres hjem. På vestsiden av Nordrevågen lå Kleivdals lærfabrikk. Her hadde arbeiderne gått i tilfluktsrommet. Men også dette fikk fulltreffere. Resultatet ble 36 drepte. Fulltreffere fikk også tilfluktsrommet til Bernt Iversen & Søns fabrikk. Der omkom det 11 personer. Men det var lik i alle ruiner - og ruiner var det nok av på Laksevåg denne dagen. Særlig ille rasert ble bebyggelsen fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. Men også inne i Kringsjåveien ved Sørevågen og fra Nygårdsvik til Nygård falt det mange bomber som raserte deler av begyggelsen. Da man en ukes tid etter angrepet kunne oppsummere antall døde, var tallet kommet opp i 193 sivile. Halvparten av disse var kvinner og barn. I tillegg var en rekke mennesker blitt skadd, mange for resten av livet. Også en del tyske soldater og trolig også russiske slavarbeidere døde i angrepet. Men antallet slike er det vanskelig å finne ut av. Straks etter tragedien på Laksevåg, ble det satt i gang evakuering av barn fra bygda. I flokk og følge ble store og små sendt av gårde til kjente og ukjente "på landet". Flere av dem havnet helt oppe i Nordfjord hos gode hjelpere. Hvordan de følte det da de måtte reise med en lapp rundt halsen fra det som var igjen av familien sin, kan vanskelig beskrives. Men selv i dag sliter mange av dem med traumer etter det som da skjedde. Angrepet 4. oktober 1944 førte til store materielle skader i Laksevåg. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og branner, mens ca. 160 hus ble delvis skadd. Både BMV, Bernt Iversen & Søn og Norsk Blikkvalseverk ble sterkt skadd. Kleivdals lærfabrikk, derimot, var det ingen ting igjen av. Dette førte til at store deler av Laksevåg ble mer eller mindre fraflyttet den første tiden etter angrepet. Det igjen gjorde at ingen mennesker der ute ble drept i det neste flyangrepet mot ubåtbunkeren. Det kom allerede 29. oktober s.å. Da var det særlig Nøstet i Bergen som ble rammet. Men det er en annen historie. Kilde: https://digitaltmuseum.no/021085947...
    8202
    569
    93

    Grini Fangeleir 1941-1945

    03.07.2021
    Over 20.000 mennesker satt fengslet på Grini fangeleir under andre verdenskrig. Flere hundre mistet livet som et resultat av henrettelser og deportasjon. Etter brutale avhører på Victoria Terrasse, ble fangene ofte sendt til Grini. Flere fanger mistet livet under tortur og misshandel, mange fikk varige skader. De aller fleste som satt på Grini var nordmenn, men det var 18 kjente nasjonaliteter blant de 20.000 fangene. I denne videobloggen besøker jeg en autentisk brakke fra Grine fangeleir. Flere steder på brakka har fanger skrevet inn navn og fangenummer. Jeg ser på flere rettersteder i nærheten som ble brukt til å henrette fanger. Det var en sterk og følelsesmessig reise gjennom norsk okkupasjonshistorie. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... GRINIMUSEET: https://mia.no/grinimuseet OM GRINI: Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.​ Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner. I den første tiden satt det omtrent bare politiske fanger på Grini, men etter hvert kom det inn mange som var arrestert for kriminelle handlinger og prostituerte. Her satt også professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser. Til sammen i krigsårene satt nesten 20 000 personer på Grini, hvorav 2000 var kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner (flest polakker, sovjetere og franskmenn) var representert i løpet av krigsårene. På Grini satt mange ledende politikere og kulturpersonligheter, og de kontakter som ble knyttet der, fikk betydning for den senere politiske utvikling i Norge. Foruten vaktkompaniene (politisoldater) hadde tyskerne et forholdsvis fåtallig administrasjonspersonale. Den indre administrasjon av leiren ble stort sett utført av de norske fangene som var beskjeftiget i forskjellige verksteder (kalt kommandoer), leirarbeid og et betydelig jordbruk. Kostholdet varierte sterkt og var til tider helt utilstrekkelig. Dårligst var det høsten 1942. Senere ble det noe bedre, men mange fanger led av mangelsykdommer på grunn av ensidig og utilstrekkelig kosthold. Behandlingen av fangene varierte også en del. Særlig sommeren og høsten 1943 var en vanskelig tid med brutal og vilkårlig behandling. Verst var kanskje de jevnlige oppropene til Tysklandstransport - til konsentrasjonsleirene, tortur, sult og kanskje gasskammeret. Alle fanger måtte arbeide. De ble inndelt i forskjellige arbeidskommandoer som fikk høyst ulike oppgaver. Noen kommandoer ble ansatt som gode, andre som dårlige. Fanger som kom til Grini etter månedslange opphold i enecelle på Møllergaten 19, eller etter tortur og mishandling på Victoria Terrasse, ble forsøkt plassert i kommandoer som var gode og hvor de kunne ta seg igjen. "Fallskjermen" var en spesialcelle for døds- og tukthusdømte fanger. Her var køyene i fem etasjer (derav kallenavnet fordi man måtte omtrent ha fallskjerm for å komme ned på gulvet). Fangene ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da "Fallskjermen" ble nedlagt, ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der, ble overført til "Haft", celleavdelingen. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland. Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze. Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel. KILDER: GRINIMUSEET https://mia.no/grinimuseet BOKEN: "DET VAR HER DET SKJEDDE" AV OTTAR SAMUELSEN https://www.bokklubben.no/andre-ver... NORSK FILM: Fra frigjøringsdagene den 8. og 9. mai 1945
    17584
    1020
    139

    Angrepet på Kristiansand den 9. april 1940

    20.06.2021
    Den 9. april 1940 våkner innbyggerne i Kristiansand til at fire tyske krigsskip går til angrep på byen. Granatene suste over Odderøya og ned i sentrum, over 200 hus ble ødelagt, mange ble drept og såret. På Odderøya kjemper 175 norske soldater en kamp på liv og død for å hindre tyskerne å erobre byen. Kristiansand var en av byene som opplevde mest dramatikk den dagen krigen kom til Norge. Dette er historien om det tyske angrepet på Kristiansand. I denne videobloggen går jeg gjennom anlegget på Odderøya fort. Fjellanlegget ligger urørt slik det var når forsvaret avviklet sin virksomhet. Store kanon batterier og sterke forsvarsverk vitner om flere hundre år med militær virksomhet på øya. RETTELSE TIL FILMEN: - Det var granat fra krysser Karlsruhe og ikke en bombe fra flyet som traff kirkespiret. - Det var et signalflagg og ikke et orlogsflagg som Odderøya fort feiltolket som et fransk flagg. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... HAUBITZ HALL: https://www.haubitzhall.no/ Første angrep Klokken 05.02 lyder alarmen på Odderøya festning. Kommandanten på festningen, oberstløytnant Ole Arnt Fosby, har bare 175 mann til rådighet og kan ikke bemanne alle kanonene. Det finnes ingen reserver, og flere av mannskapet har ikke vært inne til tjeneste på 20 år. Festningen har ikke effektivt luftvern mot fly og er ikke blitt modernisert siden første verdenskrig. Likevel er festningen forberedt. På bakgrunn av meldingene som har strømmet inn dagen før og i løpet av natten, forventer Fosby et tysk angrep i grålysningen. Ammunisjonen til kanonene er derfor klargjort i løpet av kvelden og natten. Klokken 05.12 beordrer kommandant Fosby varselskudd mot fartøyene. De ukjente skipene stopper ikke, og Odderøya åpner ild med alle tilgjengelige kanoner. De tyske skipene svarer, med intensiv ild. Nøyaktigheten er så som så. Granatene slår ikke bare ned på Odderøya. Enkelte salver treffer Kvadraturen og Grim. Glasskår, trefliser og murstein blir forvandlet til livsfarlige prosjektiler når granatene slår ned i hus og bygninger. Flere sivile blir drept eller såret. Etter omtrent 30 minutters kamp er Rieve nødt til å trekke skipene tilbake. Nedslagene i sjøen begynner å komme ubehagelig nærme, og det er bare et tidsspørsmål før Karlsruhe blir rammet av en fulltreffer. Det vil bety en katastrofe for invasjonsplanene. Flyalarm Like etter at kampen mellom Oddeøya og de tyske skipene starter, lyder flyalarmen. Seks tyske bombefly kommer inn i lav høyde over festningen og byen. Vestre ammunisjonslager på Odderøya blir truffet, og tykk, mørk røyk står mot himmelen. På festningen er flere soldater såret og drept, truffet av splinter og trykkbølger. Ett av flyene blir senere skudd ned og nødlander utenfor Flekkerøy. Besetningen blir reddet. Andre angrep Klokken 06.10 angriper 4. Krigsskipgruppe på nytt. Tross kontinuerlige luftangrep, mangel på personell, utrente mannskaper og stadig teknisk svikt på kanonene, klarer Odderøya å tvinge fartøyene tilbake etter en halvtimes ildgivning. I de to angrepene har festningen avfyrt over 130 skudd. Rieve må igjen trekke skipene sine tilbake, og gruppen legger seg utenfor rekkevidde i farvannet utenfor Oksøy og Grønningen. Tåken kommer drivende innover fjorden og hindrer nye forsøk fra den tyske styrken. Tar feil Rundt klokken 10.00 har tåken lettet i havgapet. Fartøyene kommer nå inn i en ny formasjon. Torpedojagerne og fire motortorpedobåter ligger i tet, så følger Karlsruhe. Dette skaper usikkerhet på Odderøya, og gjennom kikkertene observeres det tyske signalflagget «H» — «Heinz». Signalflagget ligner det til forveksling det franske flagget. Tidligere om morgenen er det sendt ut melding fra Oslo om at engelske og franske styrker ikke skulle beskytes. Nå tror alle på Odderøya at hjelpen er på vei inn fjorden. Sjefen for sjøforsvarsdistriktet, kommandør Severin Edvard Wigers, setter seg i bilen og kjører ned til havnen for å ønske de franske skipene velkommen. Klokken 10.30 klapper motortorpedobåtene til kai på Silokaia, mens to andre skip, Luchs og Seeadler, legger til ved Tollboden. Tyske styrker hopper i land, stormer mot Odderøya, og minutter senere er festningen under tysk kontroll. Odderøya har ingen infanteristyrke som kan forsvare festningen mot angrep fra landsiden. Hakekorsflagget vaier for første gang i Kristiansand. Kilder: https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i... https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i... https://arkivet.no/assets/sider/Kam... https://www.youtube.com/watch?v=4M9...
    14298
    804
    122

    Osvald-gruppa, attentatet på Statspolitiet 1942.

    06.06.2021
    Den 21. august 1942 gikk Osvald-gruppa til angrep på det nazistiske Statspolitiet i Oslo. Under meget farlige omstendigheter plasserte de en sprengladning i telefonen til torturisten Arne Tofteberg. Når han tidlig om morgenen tok telefonen, eksploderte telefonen og en større ladning gikk av i kontoret hans. Få timer etter ble flere av Osvald-gruppa medlemmer arrestert, de måtte bøte med livet i Trandumskogen noen dager senere. I løpet av krigen utførte Osvald gruppen 110 aksjoner. De var den motstandsgruppen i Norge som tyskerne jaktet mest på. Det var også denne gruppen som hadde de største tapene. I løpet av okkupasjonsårene ble 35 medlemmer av Osvald-gruppa henrettet eller torturert til døde. Etter krigen fikk de ikke medalje eller anerkjennelse for innsatsen. Først i 2015 ble det reist et minnesmerke for motstandsgruppa. Denne videobloggen er dedisert til Osvald-gruppa sine medlemmer. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... OM OSVALDGRUPPEN: Osvaldgruppen var en sabotasjeorganisasjon i Norge under andre verdenskrig. Fra sommeren 1941 og frem til oktober 1944 gjennomførte den omkring 100 aksjoner mot det tyske okkupasjonsregimet. Osvaldgruppen var en del av den kommunistiske motstandsbevegelsen. Osvaldgruppen ble ledet av kommunisten Asbjørn Sunde, hvis dekknavn var Osvald. I løpet av tidsrommet fra juli 1941 til oktober 1944 vet vi med sikkerhet at Osvaldgruppen gjennomførte rundt 100 aksjoner, hvorav drøyt 60 kan regnes som vellykkede, eller delvis vellykkede. Av disse vel 100 aksjonene kan rundt 70 av dem klassifiseres som sabotasjeaksjoner. Det innebærer at de tok sikte på å skade kommunikasjonslinjer og krigsviktige bedrifter, eller å ødelegge NS-myndighetenes arkiver for arbeidsmobilisering og arbeidstjeneste. En klar overvekt av aksjonene ble foretatt i 1943 og 1944, hvorav de fleste mot jernbanelinjer og jernbanebruer. Andre aksjoner dreide seg om likvidasjoner av angivere, samt bankran og innbrudd for anskaffelse av penger, matvarer og rasjoneringskort. Det er vanskelig å anslå det samlede antallet aktive medlemmer av Osvaldgruppen, men trolig lå det på i overkant av 200 kvinner og menn. Dette anslaget omfatter ikke bare sabotører, men også andre aktive medarbeidere i det omkringliggende støtteapparatet på forsynings-, sambands- og etterretningssiden. En rekke av medlemmene hadde også koplinger til andre motstandsorganisasjoner, hvorav en betydelig andel inngikk i andre og mer overgripende deler av den kommunistiske motstandsbevegelsen. Det er blitt hevdet at Osvaldgruppen stod for de fleste sabotasjeaksjonene i Norge under andre verdenskrig. Dette er ikke helt korrekt, for de siste to okkupasjonsårene utførte Milorgs aksjonsgruppe i Oslo (Aks. 13.000) alene 102 rene sabotasjeangrep. Men sett i forhold til antallet sabotører, den primitive utrustningen som sabotørene disponerte, og ikke minste de høyst vanskelige forholdene som Osvaldgruppen opererte under – som pionerer i den hjemlige sabotasjekrigen mot de tyske makthaverne, handler det utvilsomt om et imponerende høyt antall. I et større og mer strategisk perspektiv kan Osvaldgruppens aksjoner best karakteriseres som en rekke av små nålestikk mot den allmektige tyske okkupasjonsmakten. Men denne sabotasjen hadde et langt større skadepotensial, fordi anslagene kunne tenkes å gripe om seg til andre deler av den norske motstandsbevegelsen. Det er heller ingen tvil om at de tyske okkupasjonsmyndighetene brukte relativt store ressurser i jakten på Osvaldgruppens sabotører, og Gestapo måtte til stadighet be tyske militære avdelinger om assistanse til rassiaer, kontroller og vakthold. TRANDUMSKOGEN: Trandumskogen i Ullensaker kommune er i dag et minnested. Totalt ble 194 personer henrettet i området av den tyske okkupasjonsmakten. 173 norske statsborgere, 15 russere og 6 briter mistet livet her. De døde ble lagt i massegraver på stedet de ble skutt, men ble etter krigens slutt identifisert og flyttet til sine hjemsteder. KILDER TIL VIDEOBLOGGEN: DET VAR HER DET SKJEDDET, OTTAR SAMUELSEN: https://www.ark.no/boker/Ottar-Samu... STORE NORSKE LEKSIKON: https://snl.no/Osvaldgruppen OSLO BY LEKSIKON: https://www.oslobyleksikon.no/side/... NRK BRENNPUNKT: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/... https://www.kartverket.no
    8643
    834
    144

    Det tyske angrepet på Oslo 1940

    15.05.2021
    Sent på kvelden den 8. april 1940 ble flere skip oppdaget ved Færder fyr, målet var Oslo. Med overlegen styrke og høy selvtillit, seilte skipene innover Oslofjorden. Fienden var tydeligvis ikke forberedt på å møte den 65 år gamle obersten fra Nord-Norge. Da oberst Birger Eriksen åpnet ild ved Oscarsborg festning, ble det tyskernes største tap av soldater i et angrep i Norge. Dette er historien om det tyske angrepet på Oslo 1940. Tirsdag den 9. april 1940. Byen blir okkupert av tyske tropper. Forvirringen er stor i forsvarsledelsen. Bortsett fra senkingen av Blücher ved Oscarsborg og forsvaret av Fornebu, er dagen den mørkeste noensinne for det norske forsvaret og landets politiske ledelse, som ikke engang klarer å mobilisere landets vernepliktige. Kongen, kongefamilien, regjeringen og Stortinget klarer imidlertid, takket være senkingen av Blücher og C. J. Hambros rådsnarhet, å komme seg av sted til Hamar med tog før tyskerne i 15-tiden marsjerer inn i byen eskortert av norsk ridende politi, mens folk står himmelfalne og ser på. Norges Banks gullbeholdning blir reddet og fraktet bort med 26 lastebiler. Om kvelden foretar Vidkun Quisling statskupp per radio. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... LINK TIL BILDER FRA FORNEBU 1940: http://festningsverk.no/index.php/n... http://festningsverk.no/index.php/n... OSLO UNDER OKKUPASJONSÅRENE 1940-1945. Okkupasjonen i Oslo 1940–45, I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945. De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, som han døpte om til «Gimle», mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle Krigsskolebygningen i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter. KIlde: Oslo Byleksikon Kilder til videobloggen: DET VAR HER DET SKJEDDET, OTTAR SAMUELSEN: https://www.ark.no/boker/Ottar-Samu... STAVANGER AFTENBLAD: https://www.aftenbladet.no/meninger... OLAV TRYGVASON, KAMPENE I HORTEN: http://forsvaretsmuseer.no/Marinemu... INFORMASJONSTAVLE PÅ TORÅS FORT
    62088
    2024
    278

    Ruiner med ting fra krigen

    18.04.2021
    På Langgrunn i Horten ligger det mange store ruinene forlatt i skogen. Her oppførte tyskerne en ammunisjonsfabrikk under andre verdenskrig. Område er sterkt forsøplet av tyskernes virksomhet, og har aldri blitt ryddet skikkelig. Fortsatt finnes det objekter med tyske symboler som ligger og slenger i skogen. I årevis har området vært omspunnet av mystikk, myter og massevis av ubesvarte spørsmål om den tyske virksomheten. Bli med når jeg undersøker stedet og roter i gamle etterlatenskaper fra krigen. I 1940 tok tyskerne grunn fra gårdene Vold og Eik og etablerte MAZA. Her ble det produsert krigsmateriell til den tyske krigsmakten frem til 1945. Det var også flere bygninger for lagring av ammunisjon. Området var stengt med gjerder, piggtrådsperringer, minefelt, utkikkstårn og kanonstillinger og var strengt bevoktet. Ingen nordmenn slapp inn. Nærheten til Karljohansvern og jernbanen for frakt var antakelig viktig for lokaliseringen LINK TIL BORREMINN 2005 MED TYSK KART: https://borreminne.com/issue/20#dfl... FINN FREM: Link til kart til Gildehallen på Borre: https://www.google.com/maps/place/G... INFORMASJON: Det ble ikke brukt noen form for hjelpemidler eller redskap, ingen objekter er fjernet. Kun besiktet etterlatenskaper som ligger synlig i overflaten. Området ligger på kommunal og privat grunn. Det er ikke lov å bruke metallsøker eller grave på området uten grunneiers tillatelse. POLICY: "Take Only Photographs, Leave Nothing but Footprints", er min regel når man er ute å fotograferer og tar video. Det er viktig å forlate en stedet slik det var, slik at de som kommer etterpå får den samme opplevelsen som oss.
    11844
    651
    118

    Pelle-gruppa, Norges største skips-sabotasje 1944

    04.04.2021
    Den 23. november 1944 bryter helvete løs på to skipsverft i Oslo. Hele byen vekkes av mange voldsomme eksplosjoner. I flere uker har Pelle-gruppa smuglet hundrevis av kilo med dynamitt inn på Akers og Nyland mekaniske verksted. Seks store skip, en flytedokk, tre kaier og en 100-tonns kran blir ødelagt under det voldsomme angrepet. Dette er historien om den største skips-sabotasje som skjedde i Norge under andre verdenskrig. Etter krigen ble Max Manus gitt æren for denne aksjonen i en reportasje i Film Avisen, noe som har skapt stor uklarhet frem til i dag. Aksjonen som skjedde på Akers mekaniske verksted og Nyland Mekaniske verksted ble utført av Pelle-gruppen, noe som er godt dokumentert. Max Manus utførte flere aksjoner på Amerikalinjens kai i Oslo, blant annet senket han Donau, se denne videobloggen: https://www.youtube.com/watch?v=aGa... FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... SKIPS-SABOTASJEN DEN 23. NOVEMBER 1944 Under krigen var reparasjoner av skip meget viktig for tyskerne, dette gjaldt både sivile og militære fartøyer. Arbeidsstokken bestod både av nordmenn og tyskere, en del av tyskerne bodde i leiren på Hovedøya. Natten til 24. november 1944 utførte Pelle-gruppa, ledet av Ragnar Sollie, en samordnet sabotasjeaksjon mot flere mål, blant annet skip ved Aker og Nylands Verksted, jernbanemål og bygningen til Frams forsikringsselskap i Bygdøy allé. På Aker ble fire skip ødelagt, to – M/S Taiwan og M/S Troma, sank, mens ett, M/T Schleswig, fikk slagside og maskinen ødelagt, og ett M/T Euroland, delvis sank og fikk maskinen under vann. I tillegg ble tre kaier sterkt skadet, tørrdokken helt ødelagt og en 100 tonns kran fikk motoren og førerhuset ødelagt. Sammen med et senket og et sterkt skadet skip på Nyland kom de tyske tapene opp i 23 000 tonn skipsrom senket og 28 500 tonn skadet. OM PELLE-GRUPPA Pelle-gruppa, uavhengig sabotasjegruppe i Oslo-området under krigen. Den ble ledet av Ragnar Sollie (1912–87), og fikk navn etter et av dekknavnene hans, «Pelle». Han var medlem av NKP, men mange av medlemmene i gruppa var ikke kommunister. Den rettet sin virksomhet først og fremst mot verksteder, skip og tyske lagre. Den ble etablert våren/sommeren 1944, og var altså aktiv et års tid. Ved siden av Oslogjengen og Aks 13000, begge tilknyttet Milorg, var den blant de viktigste sabotasjegruppene i Oslo i krigens siste år, da Osvald-gruppa hadde innstilt sin virksomhet. Blant de viktigste sabotasjeaksjonene var en samordnet sabotasjeaksjon mot Akers mek. Verksted og Nylands Verksted natten til 24. november 1944. Gruppen hadde ca 100 medlemmer og utførte 18 sabotasje aksjoner høsten 1944. Ved Tingvallakaia på Aker brygge, der Nesoddbåtene legger til, ble det i 2013 satt opp et monument til minne om Pelle gruppa, utført av Kirsten Kokkin, som er datter av Sverre Kokkin, et av medlemmene i gruppa. Kilder: https://frifagbevegelse.no/nyheter/... https://www.dagsavisen.no/nyheter/i... https://tv.nrk.no/program/KMTE30001... https://www.oslobyleksikon.no/side/...
    25085
    1162
    131

    Fregatten KNM Narvik, ubåtenes fiende!

    21.03.2021
    Fregatten KNM Narvik var et fryktinngytende våpen som voktet de norske fjorden under den kalde krigen. Skipet var et av fem fregatter som ble bygget i Oslo-klassen. Dypt nede i skipet sto et par hundre raketter klare til å skytes ut mot Sovjetiske ubåter. Skipet har også mitraljøser, luftvernskanoner, dekkskanoner og Sea Sparrow missiler. Skipet ligger i Horten kan besøkes i sommerhalvåret, dette er en opplevelse du sent vil glemme! Stor takk til Stiftelsen KNM Narvik for tilretteleggelse og deltakelse i filmen. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... KNM Narvik F304 er en fregatt i Oslo-klassen som ble sjøsatt fra Marinenes hovedverft i Horten og overlevert Sjøforsvaret i 1966-67 som en del av Flåteplan av 1960 hvor Norge fikk bygget 50 nye marinefartøy til en pris av 840 millioner datidens kroner. Halvparten ble betalt av USA. KNM Narvik var nr. 3 av de 5 fregattene og det siste operative fartøy i Oslo-klassen. Hun ble tatt av kommando i 2007 etter nær 41 år i aktiv tjeneste og tilbakelagt 850 000 nautiske mil = 37 ganger rundt jorda. Museumsskipet KNM Narvik er i dag Norges eneste vernede marineskip og største veteranskip. Oslo-klassens fregatter ble bygget midt under den kalde krigen og hadde som oppgave å eskortere konvoier med militære forsterkninger langs kysten fra Sør til Nord-Norge, inngå i anti-invasjonsforsvaret og i internasjonale operasjoner (Stanavforlant). De har deltatt hele 55 ganger internasjonalt. Fregattene var Norges største marinefartøy. Det har tjenestegjort 25000 menn og kvinner om bord og fregattene har hatt ca. 20 000 oppdrag. KNM Narvik har gjennomført over 60 tokt til Nord Norge inkludert 12 besøk til Svalbard og hele 19 ganger i Stanavforlant. KNM Narvik ble åpnet som museumsskip ved Marinemuseet på Karljohansvern i Horten i 2017. Websiden til KNM Narvik: https://www.knmnarvik.no
    36436
    1097
    154

    Høytorp, Norge største innenlands fort

    07.03.2021
    Høytorp fort er Norges største innenlands fort. Her er det gigantiske forsvarsverk og masse spennende som kan utforskes. Fortet var i kamp i april 1940, og flere personer mistet livet. Fortet er over 100 år gammelt, og fremstår som et særdeles attraktivt og spennende turmål. General Otto Ruge hadde æresbolig på fortet frem til sin død i 1961. Stor takk til Foreningen for Høytorp fort og Indre Østfold kommune som bidro til at denne filmen kunne lages. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... Historikk til Høytorp fort: Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 og Karlstadtraktaten, måtte nordmennene godta at de såkalte Grensefestningene ble nedlagt samt at det ble opprettet en nøytral sone langs begge sider av grensen fra Elverum i nord og sydover. Urskog fort, Vittenbergåsen batteri, Ørjekollen fort, Lihammeren fort, Veden skanse og Hjelmkollen fort ble alle demolert (revet) i 1906. Skytset som ble montert på Fredriksten festning i 1902-1903 ble fjernet, og festningen skulle kun vedlikeholdes som historisk minnesmerke. De nybygde anlegg, Vardåsen fort og Gullbekkåsen fort, ved Kongsvinger fikk bestå under forutsetning av at anleggene ikke kunne forsterkes eller moderniseres. Norge sto da kun igjen med de forberedte stillingene langs Glommalinjen, beregnet for Posisjonsartilleri bataljonen. Arbeidet med å planlegge nye forsvarsanlegg begynte allerede rett etter unionsoppløsningen i 1905. Anleggelse av nye forsvarsanlegg her i Fossumavsnittet ble behandlet av; Befestningskomiteén av 1905, Festningsartilleriet i 1906 og Den Søndenfjeldske forsvarskomité 1907-1909. Stortingets forsvarskomité holdt på forslaget fra Festningsartilleriet i sin innstilling år 1910, og samme år ble første bevilgning gitt. I 1911 besluttet Stortinget at arbeidene med Høytorp fort og Trøgstad fort skulle påbegynnes, og fra 1912 var det full anleggsvirksomhet på begge steder. Byggingen av brogalleriene startet 1913. Fossumstrøkets festning var det eneste offensive brohode bygget i Norge, og dannet sammen med Kongsvinger festning, Sarpsborg festning, Fredrikstad mineforsvar, Rauøy kystfort og Bolærne kystfort den ytre forsvarsring rundt Kristiania (Oslo). Festningen var spesielt bygget for å understøtte mobile hæropperasjoner, og som manøver og depotfestning. Første kommandant, Olaf Elias Jølsen, ble utnevnt i juni 1915, og fra august samme år ble første rekruttskole avholdt på Høytorp fort, på Trøgstad fort fra sommeren 1916. Brogalleriene ved Glomma ble ferdige i 1917, og festningen overlevert som ferdig i 1918. Jølsen gikk av med pensjon i 1929 og Lauritz A. Rodtwitt overtok som kommandant i 1930 til overgivelsen i 1940. Festningen er den eneste landbefestning som overlevde nedskjæringene i Hærordningen av 1927 og 1933. Etter freden i 1945 ble Halvor Gudmundsen kommandant frem til festningen ble nedlagt i 1959. Hovedsete for Transportregimentet var på Høytorp fort fra 1956 til 1994. Trøgstad fort ble styringssentral for Havnås Nikebatteri i 1960 til dette ble nedlagt i 1992. Trøgstad fort ble overdratt til Trøgstad kommune i 1997, Høytorp fort ble fredet i 2001 og overdratt til Eidsberg kommune i 2003. Brogalleriene er fortsatt i statens eie, og hører nå innunder Nasjonale Festningsverk. Kilde: Foreningen for Høytorp fort
    23373
    901
    147

    Sabotasjeaksjonen mot Donau

    21.02.2021
    Den 15. januar 1945 festet Max Manus og Roy Nilsen flere bomber på det tyske skipet Donau. Skipet forliste i Skiphelle i Drøbakk, fortsatt ligger det kjøretøy og rester etter forliset under vann. Dette var en meget vellykket sabotasjeaksjon utført av Oslogjengen. Fotografier av Donau fra privat samling: Stian Fosland. Film under vann: Fredrik Myhre FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... D/S Donau var et tysk lasteskip ferdigstilt i 1929 for Norddeutscher Lloyd. Det hadde en bruttovekt på 9025 tonn. Under andre verdenskrig ble Donau rekvirert blant annet til transport av tyske tropper og materiell til og fra Norge. Den 26. november 1942 fraktet skipet 529 norske jøder til Tyskland i forbindelse med Holocaust. Av disse kom bare ni tilbake. Donau ble også brukt i forbindelse med studentdeportasjonen i 1943 og i 1944. Donau ble senket 16. januar 1945 utenfor Drøbak etter at Max Manus og Roy Nielsen hadde anbrakt ti tidsinnstilte sprengladninger (limpets) under skipets vannlinje mens det lå til havn i Oslo. Skipet ble satt på land og ble stående med baugen i været og mer enn halve skroget under vann inntil det i 1952 ble hevet og hugget opp. Pressisering: Donau lå ved Utstikker 1 i Oslo havn da sabotasjeaksjonen ble utført. Dette er et tidligere kaianlegg på østsiden av Vippetangen, som nå er sanert og området fylt ut. Utstikker 1 lå lengst nord av de tre utstikkerne her. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene. I videoen blir det fortalt at Donau lå omtrent der danskebåten ligger. Det presiseres at det er omtrent der utstikker 2 er i dag, ca 100 meter syd for danskebåten. Kilder: Store Norske Leksikon. Krigens dagbok, Norge 1940-1945. Minnetavle ved Skiphelle. Filmavisen 1945 og 1952. Max Manus forteller om sabotasjeaksjonen. https://www.klikk.no/produkthjemmes...
    19810
    875
    108

    Torp Militære Flystasjon

    07.02.2021
    I Sandefjord ligger en nedlagt flystasjon fra Den kalde krigen. Store fjellhaller, bunkere, løpegraver og skytestillinger er et uomtvistelige bevis for stedets viktige betydning. Anlegget ble bygget for Amerikanske midler tidlig på femtitallet. Hvis det ble krig skulle flyplassen drives fra et gigantisk anlegg dypt inne i fjellet. I denne filmen utforsker vi etterlatenskapene på Torp militære flystasjon. FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: WEB: http://festningsverk.no FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv... FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil... FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings... INFORMASJON OM TORP MILITÆRE FLYSTASJON: Planverket rundt Torp militære flystasjon ble igangsatt tidlig i 1952, da ønsket NATO å stasjonere amerikanske fly og mannskap på Jarlsberg området. Den 12. september la regjeringen frem en redegjørelse om bygging av flyplass på Torp, dette fremfor å utvide Jarlsberg. Torp har en bedre innflygning for store bombefly, samt at det ville koste mindre å ekspropriere nødvendige eiendommer. Den 18. oktober vedtok stortinget å bygge Torp flyplass for 50 millioner kroner fra NATOs infrastrukturmidler. Selve bygningen av flyplassen holdt på fra 1953 til 1956. Den offisielle åpningen av flyplassen ble gjennomført da to militære jetjagere av typen F-48 Thunderjet landet på formiddagen 2. juli 1956. Hele området på ca 4.100 mål var nå klar til bruk. Flystasjonen er enkelt oppbygd. På østsiden av den 3000 meter lange rullebanen med taxebane er det laget en ringvei med ”druer” (dvs. asfalterte områder for parkering av fly i form av en drue). Det er også i denne delen at det ble bygget en hangar på ca 1000 kvm til vedlikehold og montering av fly. I sin tid ble området forsvart av en luftvernbataljon på ca 800 mann, samt flygere og teknisk personell. Midt på området er det administrasjonsbygg, forlegningsbrakker, befalsmesse, verksted, skolebygg samt depo for utstyr. Du finner også flere nærforsvarsbunkere samt luftvernstillinger på området. Videre er det konstruert et nærforsvarsko under bakken. Rett utenfor leiren ligger fjellanlegget. Dette fjellanlegget har to plan og inneholdt alle nødvendig funksjoner for å drifte flyplassen under en eventuell krigssituasjon. I nordvest enden av rullebanen er det et områder på 150 mål som var inngjerdet og godt bevoktet, her var lageret for ammunisjon. Området var ferdig konstruert i 1961 og består av en ringvei med en inngang og utgang. Området har flere nærforsvars stillinger. På dette området har det vært lagret ammunisjon til luftvernbataljonen som skulle forsvare Torp, samt bomber og raketter til ulike jagerfly. Området har to bunkere på ca 70 kvm for lagring av ammunisjon. Disse bunkerne er konvertibelt, dvs at de raskt kunne settes i stand til å lagre atomvåpen. Dette lageret var en av syv plasser som var godkjente av regjeringen og NATO for lagring av atomvåpen i forkant av et krigsutbrudd. Videre er det tre stålhaller på 150 kvm for lagring av utstyr, samt flere små lagerbygg i treverk på ca 50 kvm hver til lagring. Det var også et kombinert kontor og ammunisjonshåndterings bygg på området og et par andre lagerbygg. I Bogen lå et drivstofflager. Der ble jettfuel losset fra tankbåt over til to 400.000 liters tanker som var delvis sprengt inn i fjell og hadde en støpt vegg i forkant for å beskytte mot beskytning fra sjøen. Det gikk rørledning fra tankanlegget opp til flyplassen. Rørledningen var sikret mot sabotasje ved at den hadde innebygd tilbakeslagsventiler med jevne mellomrom. I dag er tankene og rørene borte, men to pumpehus, en igjenstøpt bunker og en skytestilling står fortsatt.
    6562
    353
    34
    Load more...
    Read more...

    Vardås fort Nøtterøy

    Tyskernes gigant kanon på Nøtterøy.

    På slutten av andre verdenskrig bygget tyskerne et gigantisk anlegg på Nøtterøy i Vestfold. Like i nærheten anla de en stor fangeleir med sovjetiske krigsfanger. Krigsfangene ble brukt som arbeidskraft under særdeles vanskelige forhold. De fangene som var for svake til å arbeide ble sendt til Mellom Bolerne for å dø. 

    Den 1. mars 1944 besluttet den Tyske marineledelsen (OKM) å anlegge et tungt kanonbatteri ved Vardås på Nøtterøy. Batteriet skulle bestå av 3 stk. 38 cm kanoner. Kanonene på Vardås skulle dekket innløpet til hele Oslofjorden. Granatene som skulle brukes på Vardås veide 800 kg. Max rekkevidde på 42km. Fly tiden var på 100 sekunder, og drivladningen var på 220 kg krutt. Kaliberet var 38 cm.


    Herværk på krigsgraver.

    På Vardås ligger det rester etter to krigsgraver i skogen. For noen år siden ble gravene ranet for navnskilt og pynt. På bilde ses krigsgraver som er plyndret. Stjernen på toppen av gravsteinen til venstre er også stjålet.

    Foto: Festningsverk.no, Stian Fosland

    Vardås Nøtterøy (80)
    Vardås Nøtterøy (80)


    Redskap etter krigsfangene.

    På Vardås lå det en mengde rester etter krigsfangenes arbeid, blant annet utstyr. Selv om mye av etterlatenskapene er fjernet de siste årene, bærer hele område preg av den tyske aktiviteten under krigen. 

    Foto: Festningsverk.no, Stian Fosland

    Vardås Nøtterøy (54)
    Vardås Nøtterøy (54)


    Graffiti etter krigsfanger.

    På bilde ses en hammer og sigd, dato og årstallet 1944. Det finnes også graffiti etter tyskere i betongen på luftvernstillingen øverst på Vardås. 

    Foto Festningsverk.no, Stian Fosland

    Vardås Nøtterøy (52)
    Vardås Nøtterøy (52)


    Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

    Vardås Nøtterøy (1)
    Vardås Nøtterøy (2)
    Vardås Nøtterøy (3)
    Vardås Nøtterøy (4)
    Vardås Nøtterøy (5)
    Vardås Nøtterøy (6)
    Vardås Nøtterøy (7)
    Vardås Nøtterøy (8)
    Vardås Nøtterøy (9)
    Vardås Nøtterøy (10)
    Vardås Nøtterøy (11)
    Vardås Nøtterøy (12)
    Vardås Nøtterøy (13)
    Vardås Nøtterøy (14)
    Vardås Nøtterøy (15)
    Vardås Nøtterøy (16)
    Vardås Nøtterøy (17)
    Vardås Nøtterøy (18)
    Vardås Nøtterøy (19)
    Vardås Nøtterøy (20)
    Vardås Nøtterøy (21)
    Vardås Nøtterøy (22)
    Vardås Nøtterøy (23)
    Vardås Nøtterøy (24)
    Vardås Nøtterøy (25)
    Vardås Nøtterøy (26)
    Vardås Nøtterøy (27)
    Vardås Nøtterøy (28)
    Vardås Nøtterøy (29)
    Vardås Nøtterøy (30)
    Vardås Nøtterøy (31)
    Vardås Nøtterøy (32)
    Vardås Nøtterøy (33)
    Vardås Nøtterøy (34)
    Vardås Nøtterøy (35)
    Vardås Nøtterøy (36)
    Vardås Nøtterøy (37)
    Vardås Nøtterøy (38)
    Vardås Nøtterøy (39)
    Vardås Nøtterøy (40)
    Vardås Nøtterøy (41)
    Vardås Nøtterøy (42)
    Vardås Nøtterøy (43)
    Vardås Nøtterøy (44)
    Vardås Nøtterøy (45)
    Vardås Nøtterøy (46)
    Vardås Nøtterøy (47)
    Vardås Nøtterøy (48)
    Vardås Nøtterøy (49)
    Vardås Nøtterøy (50)
    Vardås Nøtterøy (51)
    Vardås Nøtterøy (52)
    Vardås Nøtterøy (53)
    Vardås Nøtterøy (54)
    Vardås Nøtterøy (55)
    Vardås Nøtterøy (56)
    Vardås Nøtterøy (57)
    Vardås Nøtterøy (58)
    Vardås Nøtterøy (60)
    Vardås Nøtterøy (61)
    Vardås Nøtterøy (62)
    Vardås Nøtterøy (63)
    Vardås Nøtterøy (64)
    Vardås Nøtterøy (65)
    Vardås Nøtterøy (66)
    Vardås Nøtterøy (67)
    Vardås Nøtterøy (68)
    Vardås Nøtterøy (69)
    Vardås Nøtterøy (70)
    Vardås Nøtterøy (71)
    Vardås Nøtterøy (72)
    Vardås Nøtterøy (73)
    Vardås Nøtterøy (74)
    Vardås Nøtterøy (75)
    Vardås Nøtterøy (76)
    Vardås Nøtterøy (77)
    Vardås Nøtterøy (78)
    Vardås Nøtterøy (79)
    Vardås Nøtterøy (80)
    Vardås Nøtterøy (81)
    Vardås Nøtterøy (82)
    Vardås Nøtterøy (83)
    Vardås Nøtterøy (84)
    Vardås Nøtterøy (85)
    Vardås Nøtterøy (86)
    Vardås Nøtterøy (87)
    Vardås Nøtterøy (88)
    Vardås Nøtterøy (89)
    Vardås Nøtterøy (90)
    Vardås Nøtterøy (91)
    Vardås Nøtterøy (92)
    Vardås Nøtterøy (93)
    Vardås Nøtterøy (94)
    Vardås Nøtterøy (95)
    Vardås Nøtterøy (96)
  • Vardås Nøtterøy (1)
  • Vardås Nøtterøy (2)
  • Vardås Nøtterøy (3)
  • Vardås Nøtterøy (4)
  • Vardås Nøtterøy (5)
  • Vardås Nøtterøy (6)
  • Vardås Nøtterøy (7)
  • Vardås Nøtterøy (8)
  • Vardås Nøtterøy (9)
  • Vardås Nøtterøy (10)
  • Vardås Nøtterøy (11)
  • Vardås Nøtterøy (12)
  • Vardås Nøtterøy (13)
  • Vardås Nøtterøy (14)
  • Vardås Nøtterøy (15)
  • Vardås Nøtterøy (16)
  • Vardås Nøtterøy (17)
  • Vardås Nøtterøy (18)
  • Vardås Nøtterøy (19)
  • Vardås Nøtterøy (20)
  • Vardås Nøtterøy (21)
  • Vardås Nøtterøy (22)
  • Vardås Nøtterøy (23)
  • Vardås Nøtterøy (24)
  • Vardås Nøtterøy (25)
  • Vardås Nøtterøy (26)
  • Vardås Nøtterøy (27)
  • Vardås Nøtterøy (28)
  • Vardås Nøtterøy (29)
  • Vardås Nøtterøy (30)
  • Vardås Nøtterøy (31)
  • Vardås Nøtterøy (32)
  • Vardås Nøtterøy (33)
  • Vardås Nøtterøy (34)
  • Vardås Nøtterøy (35)
  • Vardås Nøtterøy (36)
  • Vardås Nøtterøy (37)
  • Vardås Nøtterøy (38)
  • Vardås Nøtterøy (39)
  • Vardås Nøtterøy (40)
  • Vardås Nøtterøy (41)
  • Vardås Nøtterøy (42)
  • Vardås Nøtterøy (43)
  • Vardås Nøtterøy (44)
  • Vardås Nøtterøy (45)
  • Vardås Nøtterøy (46)
  • Vardås Nøtterøy (47)
  • Vardås Nøtterøy (48)
  • Vardås Nøtterøy (49)
  • Vardås Nøtterøy (50)
  • Vardås Nøtterøy (51)
  • Vardås Nøtterøy (52)
  • Vardås Nøtterøy (53)
  • Vardås Nøtterøy (54)
  • Vardås Nøtterøy (55)
  • Vardås Nøtterøy (56)
  • Vardås Nøtterøy (57)
  • Vardås Nøtterøy (58)
  • Vardås Nøtterøy (60)
  • Vardås Nøtterøy (61)
  • Vardås Nøtterøy (62)
  • Vardås Nøtterøy (63)
  • Vardås Nøtterøy (64)
  • Vardås Nøtterøy (65)
  • Vardås Nøtterøy (66)
  • Vardås Nøtterøy (67)
  • Vardås Nøtterøy (68)
  • Vardås Nøtterøy (69)
  • Vardås Nøtterøy (70)
  • Vardås Nøtterøy (71)
  • Vardås Nøtterøy (72)
  • Vardås Nøtterøy (73)
  • Vardås Nøtterøy (74)
  • Vardås Nøtterøy (75)
  • Vardås Nøtterøy (76)
  • Vardås Nøtterøy (77)
  • Vardås Nøtterøy (78)
  • Vardås Nøtterøy (79)
  • Vardås Nøtterøy (80)
  • Vardås Nøtterøy (81)
  • Vardås Nøtterøy (82)
  • Vardås Nøtterøy (83)
  • Vardås Nøtterøy (84)
  • Vardås Nøtterøy (85)
  • Vardås Nøtterøy (86)
  • Vardås Nøtterøy (87)
  • Vardås Nøtterøy (88)
  • Vardås Nøtterøy (89)
  • Vardås Nøtterøy (90)
  • Vardås Nøtterøy (91)
  • Vardås Nøtterøy (92)
  • Vardås Nøtterøy (93)
  • Vardås Nøtterøy (94)
  • Vardås Nøtterøy (95)
  • Vardås Nøtterøy (96)

  •  

    Se tusenvis av bilder av militære forsvarsverk!

    LINK: Bilder av militære forsvarsverk

    Bli med i vår gruppe på Facebook!


    Read more...
    Subscribe to this RSS feed

    Siste nytt fra Festningsverk.no

    Nyheter

    Tysk tunnel på Hovedøya

    juni 29, 2020

    Gigantisk oversvømt tunnel Øverst på denne siden finner du video fra vår befaring i den tyske tunnelen på Hovedøya. Under andre verdenskrig anla tyskerne en gigantisk tunnel på Hovedøya i Oslo. Etter krigen ble tunnelen oversvømt av vann...