Eidsvold 1940

På Eidsvoll i 1940 ble tyske soldater i hovedsak benyttet for å sikre at ett av landets viktigste symbolske steder forble under tysk kontroll og for å hindre organiserte sammenkomster som kunne inspirere til motstand. Det var ikke rapportert om større kamphandlinger direkte knyttet til Eidsvoll, men tilstedeværelsen av tyske vakter og opprettede kontrollposter illustrerer hvordan okkupasjonsmakten brukte både fysisk og psykologisk kontroll over områdets nasjonale symboler.

Bildene er fotografert av en tysk soldat som var på Eidsvold i 1940. Bildene tilhører Stian Fosland.

Eidsvoll under andre verdenskrig

Eidsvoll, kjent som grunnlovsbygdas hjemsted, ble også preget av krigsårene 1940–1945. Tyskernes invasjon 9. april 1940 førte raskt til okkupasjon av området. Den viktige jernbanelinjen gjennom Eidsvoll gjorde bygda strategisk interessant for okkupasjonsmakten, både for transport av tropper og forsyninger til og fra Nord-Norg. Under krigen ble det etablert tysk vakthold langs jernbanen og ved nøkkelpunkt som Minnesundbrua, for å hindre sabotasje. Motstandsbevegelsen var aktiv i Eidsvoll, med illegalt arbeid som distribusjon av undergrunnsaviser, etterretning og bistand til flyktninger på vei til Sverige. Flere Eidsvollinger deltok i Milorgs D13-område, og enkelte sabotasjeaksjoner ble gjennomført mot jernbaneanlegg og tyske installasjoner. Okkupasjonen medførte også tvangsmobilisering til arbeidstjeneste, rasjonering og streng sensur. Eidsvolls befolkning opplevde både frykten for represalier og fellesskapet i den stille motstanden. Flere innbyggere ble arrestert, og noen mistet livet i fangenskap eller under aksjoner. Ved frigjøringen i mai 1945 var Eidsvolls jernbane- og bruinstallasjoner fortsatt intakte, men bygda bar preg av fem år med kontroll, overvåking og knapphet. Minnet om disse årene holdes i live gjennom lokale historielag, minnesmerker og beretninger fra tidsvitner.